Pappapasserpå

En bildeserie fra første usikre forsøk på isen og til mer stødig islek. Vi er med på alt som er gøy så lenge det er gøy nok...

Der det oftest ender


Litt hjelp er nødvendig. Pappa rydder snø.

Pauser er viktige!

Det kommer seg


Mer ballerina enn pinne

Skal ikke du kjøpe skøyter pappa..?

Dnort

Jeg har vel aldri vært noen stor tilhenger av det å være politisk korrekt. Det blir fort noe selvgodt og ovenfra og ned over det hele. Men, det har også sin funksjon.

Så for alle de som reagerer over at en "uskyldig spøk om et sjokoladeprodukt fra Nidar" blir blåst stort opp av media, tenker jeg det er på sin plass å minne om at det ikke alltid har vært sånn. For det var ikke så greit å være annerledes før i tida.

Dette med å være politisk korrekt ble introdusert en gang på 90-tallet. I første omgang som en samlebetegnelse på alt som var riktig å si i forhold til homofili. På slutten av 80-tallet begynte det for alvor å bli en bredere aksept for at folk hadde homofil legning. Det å komme ut av skapet ble mer en gladsak enn en stor skam som gikk ut over de nærmeste. Siden dette var noe også de fleste politikerne støttet, ble det altså politisk korrekt å være åpen og inkluderende overfor homofile. Siden har man brukt det samme uttrykket om bra oppførsel overfor alle andre som stikker seg ut.

Siden enkelte har litt tungt for det skal dere her få noen eksempler på ting man godt kan la være å si eller gjøre, uansett hvor man kommer fra i landet:

- Du kaller ikke en psykisk utviklingshemmet "mongo" lenger. Heller ikke imbesil eller idiot. Det gikke helt greit før. Det finnes faktisk tider da utrykkene var medisinske termer...

- Ser du en person som du er overbevist om må være en same, løper du ikke bort og river av han lua og kaller han fjellfinn. Det er slett ikke sikkert at han er same heller. Nå for tiden kan noen og enhver gå rundt i fargeglade hodeplagg.

- "Tjukkebolla feita" eller "fleskeberg" er ikke noe som passer veldig godt som betegnelse på en overvektig kvinne. Nå skal det sies at det kanskje er like greit å ikke si noe som helst som kan relateres til vektproblematikk. Spørsmål om graviditet skal man også passe seg for, uansett hvor humoristisk man mener å være.

- Spiller du fotball er det faktisk ikke uproblematisk å bruke uttrykk som frøkenfotball, bøgepassning og homolag. Sporten har selv begynt å ta tak i slikt. I gamle dager var det bare mannemenn som spilte fotball. Også enkelte homofile med så mye selvforakt at de selv oppsøkte fotballmiljøet.

Og uttrykket "moccamann" er altså ikke politisk korrekt. Bruker du det er du en møkkamann. Humor er et av de mektigste våpnene vi mennesker har. En godt plassert replikk kan vinne et helt stortingsvalg. Og du kan merke et menneske for resten av livet med det du tror er en uskyldig spøk. Så tenk gjennom hva du serverer av humoristiske betraktninger ute blandt andre mennesker du ikke kjenner.
Når mange reagerer på uttalelsen til Plumbovokalisten, er det bra! Alternativet er taushet og en stille aksept av nedsettende kommentarer og bøllete adferd. Hilsen en av Jens sine digitale nabokjerringer...

Dnort

Sjefen slutter og får denne versjonen av Vinsjan På Kaia servert senere i kveld:

Vi sang på låta fra Amerika, Liverpool og Mo
Uansett stemme og gehør og om vi va go?
Cato va styrmann og vi va crew
Vi sang sammen akkurat sånn som vi sku
Men no har han billett med buss te Bjørnevatn.

Beatles sang aldri helt sånn som Cato på singstar
På karaoken rakk han aldri å bli heilt stø
Ellers har han vært en ordentlig og flink kar
Så vi har ikke no løst te å sei adjø?

En gang i året får vi oppleve urmannen fra Smøla
Da kommer han hjem uvaska, skjeggat og forkjøla
Men, no blir det ei anna jakt
No får han bidragspliktige som slakt
mens vi aldri mer får høre han synge køntri? (og takk for det!)

Ref.

Den siste trygdesjef har mønstra av
No skal han aldri mer behandle krav
Og vi har fått en kontorist fra Harstad

Ref. 

Ingen sang aldri helt sånn som Cato på festan
Karaoken sang han i både moll og dur
Om han ikke består alle Bjørnevatn-testan
Så får vi han kanskje en dag i retur?

Dnort

Om en av dagens unge hadde blitt transportert tilbake til 70 eller 80-tallet og skulle gått på fest, hadde han neppe overlevd. Fest før i tida var ikke for pingler.

Det er viktig å huske på at flesteparten av befolkningen tidligere IKKE bodde i byen. Skulle man komme sammen i festlig lag, var det altså snakk om bygdefester. Sånne finnes også i dag. Men, også der foregår det, stort sett, i svært så sømmelige former. Her er en beskrivelse av en typisk fest på Huset, slik jeg husker dem:

På vei til fest?

-    Festen begynner kl. 20.00: Allerede 20:30 begynner det å bli fullt av folk i lokalet. Vorspiel er det ingen som har hørt om. Det kom på 90-tallet. Hva var liksom vitsen med å drikke før man skulle drikke?

-    De som ennå ikke er kommet har antakelig ikke rukket å bli helt ferdig med fjøsstellet. Eller så har de glømt å handle på polet. De som er der, har derfor noen å slarve om. Og da går det enten i latskapen eller pengeproblemene til den/de som ennå ikke er kommet. Gjerne begge deler.

-    Det drikkes sprit. Helst kjøpt på polet. Det ga status å komme med polvarer på fest. Hjemmebrent var for fattigfolk. Øl tar det for lang tid å bli full på. "Det blir bare pessing av sånt skvip," brukte far min å si.

-    Maten en får å kjøpe er såkalt "lettspydd" mat. Det vil si lapskaus, kokte pølser eller grøt.

-    Den først slosskampen er i gang før den første timen av festen er over. De som blir fortest full er de yngste. Så det er nok ei jente de sloss om. Noe som likner en blanding av boksing og bryting foregår. Kampen stopper så snart noen går i bakken eller sier "æ gjer mæ." (Ingen sparkes når de ligger nede!)

-    Man røyker inne og ingen klager! De få som ikke røyker unnskylder seg med astma eller andre lungeproblemer. Resten er for lenge siden stemplet som "ainsleis" (homofil). Skråtobakk kan godtas. Snus er for kvinnfolk.

-    Et stykke ut i festen har man spillt gjennom alle de fire kassettene som ligger der. "The best of Smokie", "Countryfest med Countrysnakes", "Gluntan 4" og "Gamaldans med nogo attåt". Rock, jazz, disco og alt annet har en stygg tendens til å bli kylt ut av vinduet. Noen prøver kanskje å sette på Nazareth sitt "The ballad album" eller noe med Dr. Hook. Det blir fort byttet ut...

-    Det øker på med slosskamper utenfor. Nå har de voksne, dvs. de over 20, drukket nok til at gamle krangler skal luftes. Noen blir beskyldt for å ha vært og flytta skillesteiner i nattens mulm og mørke. Andre for å ha hugd ved på feil teig eller å ha "døppa han i feil håll." Det handler mye om eiendom og sjalusi.

-    De mest fulle av de voksne ligger på alle fire og leter etter gebisset sitt. Enten er det slosskamp eller oppkast som er grunnen. Det har i hvert fall ført tannprotesen ut i det fri. Er man riktig uheldig har det seilt langt av gårde på glarhålka.

-    Festen avsluttes senest klokka ett. De tørsteste stavrer seg til nærmeste hus og vekker vettskremte unger mens huset gjennomsøkes for sprit. Om de finner noe blir de der og sitter og roper til hverandre. Alkohol svekker som kjent alle sansene våre. Også hørselen.

-    Et stykke utpå dagen derpå, som alltid er en søndag, kan man se to ting. Folk som er på vei til bedehuset og noen få som går og leter etter gebisset de mistet på vei fra Huset. Begge er tegn på at det har vært en bra fest. Er det ingenting å angre har du ikke festa skikkelig...

Å drikke seg full var ikke noe en gjorde bare for moro skyld. Likevel trengte det ikke gå utover helsa. Og på mange vis var det en renselsesprosess og en lufteventil i et lite samfunn. I tillegg var det faktisk sosialt og inkluderende. For alle aldersgrupper møttes. Det var tross alt ikke alle som sloss.

Dnort

Pappapasserpå ønsker alle som følger bloggen, et royalt nytt år.
Måtte det bli helt konge!

Dnort

Det hevdes ofte at nissen ikke finnes

Det gjøres av folk som ikke har peil

For om nissen kan man daglig minnes

Om man kikker på seg selv i et speil

Du ser det ikke først, så se litt forbi

Forbi det ytre og inn under skallet

For evnen til å glede andre og å gi

den har du i deg. Nisser er vi alle!

God jul alle sammen og fortsett å gi, også etter at jula er over...

Dnort

En kort julehistorie om en ensom snømann.

Det var en kald og mørk kveld. Det nærmet seg jul. Inne i husene var det godt og varmt, men ikke alle har et hus å bo i. Og det er ikke bare mindreårige fyrstikkselgere som sliter på denne tiden. Ikke det at han egentlig ville inn i varmen. Han visste jo hva som da ville skje med han der inne. Han var bare så fryktelig ensom. Selv om han prøvde å smile og være munter, for slik skal jo snømann se ut, var det et stivt og frossent smil. Noe eller noen manglet. Han lurte vel ingen med solbrillene. Men, han smilte tappert der han snek seg avgårde i skyggene.

Mens han sto og hvilte seg og lengtet etter selskap, kom han til å tenke på den lille jenta som hadde lagd han en magisk kveld for lenge siden. Han hadde reist langt nå. Ville hun kjenne ham igjen om han fant henne? Det hadde ikke akkurat vært lett å snike seg med i en frysetråler. Og det hadde jo tatt flere evigheter før tråleren hadde funnet ut at den skulle ta en tur innom Kirkenes. Hatten han var så glad i hadde blitt borte på veien. Munnen hadde han også mistet og måttet erstatte med gulrotbiter fra nesen. Så nå luktet han gulrot og fisk. Han lignet egentlig ikke på seg selv lenger. Men, snømann var han jo. En ensom en.

For han var den samme, gamle sentimentale snømannen inni seg, som da han så brått hadde blitt forlatt. De hadde bare gått sin vei. Han fikk aldri noen forklaring. Kanskje var det blitt for kaldt for den lille jenta? Kanskje hun rett og slett var mørkeredd? Hun hadde i hvert fall plutselig forlatt han alene i mørket. Da snølyktene slokket der han sto og så utover den vesle bygda, ble det ikke bare mørkt rundt han. Men, også inne i snømannen. Ingenting kan vel gjøre et sjel mørkere og kladere enn ensomhet?
Han kjente at det var lenge siden han hadde vært ordentlig glad nå. Og når han tenkte på hvor deilig det hadde vært å være sammen med jenta, så gjorde det nesten vondt å smile. Han hadde flere ganger vurdert å gjøre det slutt ombord i tråleren. Fyrrommet var aldri låst. Men, om det var feigheten eller håpet i han, så hadde han aldri seriøst vurdert å gå inn dit. Og nå sto han her. Endelig i byen der han trodde jenta bodde. Det måtte være her. Han orket ikke flere skuffelser.

Han turte ikke bevege seg rundt i dagslys. Men, her var det lyst også på kveldene. De forbaskede veilysene! Hva skulle de med sånt når de sov? Var de voksne også mørkeredde her? Vår ensomme snømann fant til slutt ut at han skulle ta sjansen. Det var stille nok. Bare en og annen drosje kjørte forbi der han snek seg rundt hushjørnene. Drosjesjåførene hadde vel nok med å følge med på interkomen og fulle soldater som spydde ut setene. Han kom seg usett til utkanten av byen. Han gikk opp en bratt bakke for her var det ingen trafikk.
Men, hvor bodde hun da? Når han tenkte seg om kunne det jo være hvor som helst. Han var nær ved å gi opp. Det var kanskje ikke her hun bodde? Skulle han ha dratt til Kirkenær eller hadde han hørt så feil at det var Lindesnes han skulle ha vært nå?! Han fant en stor hage og gikk inn og stilte seg der for å hvile. En ensom og fortvilet snømann stilte seg der og tenkte: "Om sola kommer nå så gjør det ingenting!" Han hadde nok glømt mørketiden nettopp hadde begynt...

Dagen etter våknet han i den samme hagen. Men, han var ikke alene! Mens han hadde sovet og drømt urolige, mørke drømmer, hadde noen bygd en snødame ved siden av han. Og der sto jo jenta! Den lille jenta han hadde lengtet og lett så lenge etter, sto der ved siden av han og smilte fra øre til øre. Og det gjorde jammen han også. For det stive gulrotsmilet hans, hadde hun erstattet med et ekte småsteinsmil. Ny hatt av snø hadde han også fått. Det var faktisk godt å smile igjen. En deilig varme spredte seg gjennom den kalde kroppen hans. Men, det var ikke noe som fikk han til å smelte. Kulden var bare mindre kald og han så lysene i stedet for det mørke. Han var endelig blitt en del av et fellesskap. Og det var det lenge siden han hadde vært. Et ekte julemirakel med andre ord.

Og når jenta gikk inn var han fortsatt ikke alene. Nå hadde han en å dele alle dagene han hadde igjen, med. Sola kunne bare komme. Men, heldigvis var det flere måneder til. Og snart var det jul. En jul som han endelig skulle få feire sammen med en familie. Hjemme...

God jul, dere!

Dnort

Julekalendere er jo så in for tida, så da har jeg lagd en jeg også. Dvs. skal du følge med på den må du kjenne meg godt nok til at vi er venner på Facebook. Altså er den en smule eksklusiv...

Eller, siden dette legges ut som "offentlig" kan mine oppdateringe finnes, bare man vet hvordan og etter hvem man skal søke. Adventskalenderen som begynte allerede 1. søndag i advent, er en musikalsk en. Man får servert en julelåt hver dag. Og siden NRK har vært så "elskverdig" å lage en egen radiokanal som bare spiller julemusikk (NRK Julemusikk), blir det ikke de vante traverne som legges ut av meg.
I år et det 14 året jeg setter sammen et splitter nytt julealbum, med sanger jeg har funnet på nettet. (Til privat bruk.) Så jeg har en viss erfaring med å lete opp musikalske edelgraner i jungelen av plastikktrær...

Snytung Pasvikfuru.

Så er du er litt interessert i annet enn new-age aktig spiritualisme, eldgamle julesanger sunget av barnekor og musikk som du ikke nødvendigvis har hørt hundre ganger før, er det bare å "tune" inn på Facebook. Jeg lover plenty med overraskelser og masse artig og julete musikk. Det meste av det akkompagnert av bilder eller videoer fra YouTube.
Siden jeg begynte å legge ut musikk allerede 27. november er det allerede kommet opp i 9 låter. Og før vi er ferdige skal det være hele 28 låter i sekken. Nok til et dobbeltalbum. Et album som ennå ikke er å få kjøpt.


Juletretenning i Kirkenes 27.11.11

Kos dere med julemusikken og alt det som hører med. Her er en smakebit: (I want) A rockin' Christmas

God advent!

Dnort

De rike i Norges rike

betaler lite skatt

Da vil de vel også like

en velferdsrabatt?

Så mye du har betalt

inn av egne penger

blir vurdert til alt

du egenlig trenger...

Da har pappa handlet julegaver og det var fort gjort! Når man har tilgang til en sak som heter "internett" får man gjort mye på kort tid...

Det sier seg selv at det ikke ble noen selvlagde julegaver dette året heller. Skal man holde finanskrisa i sjakk må man nesten bidra med litt privat forbruk. Og det som ble bestilt var fra en norsk leverandør, tror jeg. Har jo ikke mange jeg trenger kjøpe julegave til. Dels fordi jeg har definert det til nærmeste familie og dels fordi jeg er litt "gnaidd'n". I tillegg kommer postens ågerpriser på formidling av pakker rundt om i landet. Ja, og det faktum at "folk har alt fra før".

Under juletreet i år kommer det til å ligge ...... Ja, det kan jeg nesten ikke skrive her, men har man skrevet ønskeliste er vel sjansen for å få det man ønsket seg innen rekkevidde. Selv har jeg ikke mange ønsker. Og da blir det vel forbruksvarer som sokker og truser i år også. Kanskje et nytt slips. Julianne syntes jeg så flott ut med slips, så da må man vel begynne å bruke "renneløkka". Ellers kunne jo en sånn iPholkephorphører vært kjekt å ha.
Nooot..!

Ellers har jeg vært snill i år. Hovedsaklig altså. Sikkert mer enn 50 prosent av tida. I hvert fall i de situasjonene der snillhet er viktig. Altså ikke hele tida. Det hadde rett og slett vært mistenkelig. Folk som er utelukkende snill i alle situasjoner skal man være skeptiske til. Da kan de umulig være seg selv. Altså skjuler de noe. Og det er jo ikke snillt å gi seg ut for å være en annen enn den man er. Dessuten har engler vinger og glorie. Så bare ikke innbill dere noe.

Om noen lurer på om undertegnede har vært snill nok til å fortjene julegave oppgir jeg herved Julianne som referanse...

Dnort