Pappapasserpå

Og skulle det bli litt krangling med kona,

Så får du kanskje drikke i fred.




 © 2010 Dnort

PS. Hei skål!

"Æ hold med ho tjukkaste." Julianne satt i stua og så på Superquiz på NRK3. "Ka du sei for nokka?!" Kom det fra en litt forskrekka pappa. "Æ trur ho største vinn. Kem du hold med?"

En lang harang om forskjellen på overvekt og normal vekt fra både pappa og mamma, fulgte. Om dette gikk inn vet jeg ikke. Og om det i det hele tatt nytter å si ifra om sånt, er jeg ikke så sikker på. For de unge og alle vi andre utsettes daglig for kroppspropagandaen fra media. Vi er små brikker i ultrakommersialismens store (unnskyld, volumiøse) puslespill.

Det meste av det vi utsettes for av TV, blader og aviser er eid av kommersielle aktører. Store, feite (unnskyld, kraftige) mediekonserner som ønsker å tyne ut mest mulig av den siste lønnsøkninga di. Og det velprøvde og velfungerende våpenet deres, er en kombinasjon av livsstilprogrammer og reklame for all slags sukker- og fettholdige mat og drikke. Med den lille forskjellen fra det virkelige liv at de som deltar og vises fram, ser både sunne, spreke og ikke minst slanke ut. Og har de likevel noen ekstra kilo (unnskyld, kan jo være bare stoffskifteproblemer), så smiler de i hvert fall fra øre til øre der de tramper i vei mot et nytt og bedre liv på en slankefarm.

På TV-programmer eller i blader for de yngste, er helten eller heltinnen alltid tynn rundt livet og kjempesmart. Mens de gjerne har en litt dum medhjelper med vektproblemer (unnskyld, vektutfordringer) som på tross av skral intelligens og lite ordforråd (men med et stort og men hardarbeidende hjerte av gull), snubler over løsningen til slutt. Litt som Hardyguttene hadde det med Chet. (For oss med en TV-kanal og som leste bøker.) For kampen om kiloene har pågått lenge. Og vi er alle blitt mer eller mindre grundig hjernevasket.


Trivselsvekt

Og vil du ha et forslag til løsning på dette dilemmaet kan du jo prøve dette: Skru av TV'en og legg bort ukebladet. Dra på uanmeldt besøk til noen andre som sliter. Avslutt det hele med en felles spasertur. Gå så fort som du klarer og ta pauser når du må. Og blir du tørst av dette drikker du vann i stedet for brus og øl. Og slutt for all del å snakke om slanking og vekt. Gjør heller noe med det - om det da i det hele tatt trengs.

Dnort

Man kan jo alltids kle på seg regntøy og finne på noe ute. Men, det er temmelig begrenset hvor moro det er. Dessuten risikerer man å bli syk, få fotsopp og råteskader. Alt er klissete og ekkelt og regnklær bråker sånn. Dessuten er det ingen ordentlige cowboyer eller indianere som bruker regnklær. Prøv å se for deg Morgan Kane med sydvest eller Månestråle i gummistøvler...


To Månestråler og en Morgen Kane

Det sies at man lettest husker alle solskinnsdagene i barndommen. Og det var noen i min også. Men, jeg tror det var alt for mange regnfulle somre til at hodet mitt skal være fylt av solskinnsminner. Og siden man vokste opp i en tid der passiv underholdning som TV, internett og dataspill var utelukket, måtte man prøve å finne på noe selv på slike regnværsdager. Det hendte til og med at man bidro med litt husarbeid. Var man desperat nok, ba man rett og slett om oppgaver. For skulle man være uheldig å si det jeg starta innlegget med, kunne man være ganske sikker på å få tildelt et eller annet gjøremål. "Ja, da kan du gå opp og vaske rommet ditt," kunne det komme fra moder'n. Taushet kan absolutt være gull.

Her følger derfor noen eksempler på ting du kan gjøre når det regner og du ikke vil være ute eller gjøre husarbeid:

"Æ spis ikkje potet!?" Det var første gang jeg hadde hørt noen si dette. Å ikke like potet er like utenkelig for meg som å hate julnissen. Men, går det virkelig an å ikke like potet?!

Uttalelsen kom fra ei lita frøken som var på besøk hos oss og som muligens var i en fase der potet er ekkelt. Det er mye annet rart hun ikke spiste. Alt som ga maten en annen smak enn steking eller koking fører til, så ut til å forvandle det meste til æsj-mat. At unger ikke vil spise maten sin er for så vidt ikke noen sensasjon. Men, potet skal nå likevel alle kunne spise. I dagens pasta og ris samfunn er kanskje ikke dette så selvfølgelig lenger. Dagens nyhet om at vi ligger på bunn i Europa i potetspising, overrasket derfor ikke så mye.


Upopulær grønnsak

Da jeg var liten var det potet til alle varme måltider. (Grøt og pannekaker var så vidt unntatt.) Selv når moder?n serverte spaghettigryte eller risotto, fulgte det kokt potet til. Det kunne ikke kalles middag om man ikke var nødt til å sitte og skrelle potet i tillegg. Jeg klarte å krangle meg til å ikke spise potet til blodpuddingen. Det fikk holde med sirup på, synes jeg. (Blodpuddingen var hjemmelaget og jeg var fast ?holder? når sauene skulle slaktes, så jeg har absolutt ingen problem med å spise mat jeg har sett dø?) Eksotiske retter som pizza og lasagne kom jo etter hvert, men de var lite populær blant de gamle. Ikke før jeg en gang presenterte moussaka for dem, ble det aksept. Dette er som kjent en rett med et lag av skivede poteter på toppen?

Fedon Lindberg erklærte for noen år siden poteten som usunn og uønsket på middagsbordet. Dette var midt i blinken for pasta og ris generasjonen og nå er det ikke bare små barn som nekter å spise potet. (Vi snakker jo her om kokt potet. Stekt potet i form av pommes frites går fortsatt unna som høgd pottit.) Å koke potet vil etter hvert bli en totalt uoverkommelig oppgave for de fleste. En kokebok med detaljert beskrivelse av hvordan poteter kokes vil da være eneste utvei, de få gangene potetene likevel skal oppi ekstra varm vann. Vet ikke om dette allerede er tatt med i nye kokebøker. Om ikke, bør kokebokredaktørene straks hive seg rundt å revidere sine verk.

Det var de protestantiske prestene som i sin tid innførte poteten i det europeiske kostholdet. Om det har vært kirkens før så sterke posisjon i den vestlige verden som har gjort at man ikke har brukt annet til maten siden da, er ikke godt å si. (Kanskje misforsto folk når prestene messet om profeter og trodde det var poteter det handlet om. Finnes det profeter som heter Mandel eller Gulløye?) Men, faktum er at konsumet av potet har gått ned i takt med kirkens svekkede innflytelse på våre liv. Man kunne kanskje si at om man ikke spiser potet er det det samme som å si at man tar avstand fra protestantismen. Eller er man Fedonist?

Jeg har vanskelig for å skjønne at kokt potet i det hele tatt kan være usunt på noe slags vis. Men, alt man spiser for mye av kan jo være farlig. Et variert kosthold er viktig. Å variere MED potet bør derfor kunne anbefales. Et eple om dagen er ikke godt nok for magen. Prøv med jordepler også?

Dnort