Pappapasserpå

Det er litt merkelig. Om man klarer å komme seg over dørstokkmila og ut i det fri, føler man seg etter hvert som et naturbarn. Men, for å komme dit er det mange fristelser og fordommer som må overvinnes.

Vi, dagens mennesker, i den vestlige verden, har det for godt. Ja, det er en generalisering. Men, samlet sett har vi det så bra at vi ofte fanges av vår høye levestandarden. Behovet for å bevege seg utenfor de trygge rammene er derfor ikke så høyt som det var en gang. Vi er blitt mindre mobile. Vi sitter heller i sofaen og koster oss med den alt for store flatskjermen, som likevel bare viser en eller annen realityserie. Fra en virkelighet vi selv ikke deltar i.


I ett med naturen

For det er jo deilig å sitte inne og pusle med sitt. Og hva har man nå egentlig igjen for å gå flere kilometer utendørs, Uten noe egenlig mål?! Vi er jo så vant til å oppnå noe med en gang. Få umiddelbar tilbakemelding på våre bedrifter. Alt som ikke gir "highscore" blir ikke prioritert. Å gå en tur og få i seg litt friskluft må måles med skritteller og andre BMI-indeksreduksjonskoefisientsskalaapparater for å i det hele tatt å kunne bli vurdert. Så skal man prioritere bort verdifull realitetsorientering (reality-TV) bør dette skje på et treningsstudio som gir deg muligheten til trene kroppen mest mulig effektivt.

Vi er effektive NMP-mennesker* som forventer det beste hele tiden. Ikke fordi vi fortjener det. Men, fordi vi følger med i tiden og tiden ikke har tid til de som ikke følger med. Ligger du på sidelinjen og gisper etter luft er det nok du som ikke har jobbet godt nok med oksygenopptaket ditt. Da er det bare en ting å gjøre. Kom deg ut i naturen og pust inn den relativt firske lufta. Men, pust fort. Det er grenser for hvor lenge du kan sluntre unna hjemmekontoret ditt.

Dnort

* Folk som bekjenner seg til New Public Management

Du har kanskje fått med deg at et evenement ved navn Barents Spektakel ble avviklet her i Kirkenes den siste uken. Siden dette har fått en temmelig ensidig bejublende dekning, er det på tide med en litt annen vinkling. Den får du her...

Dette er den årlige samlingen av Finnmarks kulturelite, der alt ingen egentlig liker blir vist frem og hyllet. På samme måte som det å fryse får deg til å sette pris på varmen, fungerer denne selvpiningen som en nødvendig kulturell renselse. En påminnelse for de aller fleste om at man egentlig ikke er så interessert i f.eks. absurdteater eller debatter om kulturens vilkår. Man trenger stange hodet i veggen av og til, så man blir påminnet om at dette er dumt. 


På en snurr

Men, skal man vekke massenes interesse må det hele presenteres som noe annet. Pillen sukres med fyrverkeri i åpningen og en og annen kjent artist underveis. Flere kjente personer blir også invitert hit opp med lovnad om store sjanser for å komme på TV. Torget i Kirkenes som vel er verdens minst brukte torg ellers, var fylt til randen av skuelystne på åpningsdagen. Og siden har det gått slag i slag. Fem dager med store mengder åndssnobberi og grenseløst tomprat.

Hvor mange lot seg lure inn på utestedet Ofelas på lørdag, hele fem timer før de vanligvis går ut? I så fall for å oppleve bærekraftig samekultur. Diktlesning, joik og fløytespill på samefolkets dag bør være god medisin for rånerne og andre capskledte bensinsniffere. Digger du som flesteparten av byens befolkning enten techno, rock eller blues? Da fikk du sikkert med deg den sovjetiske retropopen med bl.a. elementer av bossanova fra Prepinaki. Og så var det jo de to containerne med bilder i, midt i gågata. I den ene av dem var det rett og slett bilder av folk i arbeidsklær. Tipper det var mange Skidoo kledte mannfolk som fikk seg en skikkelig aha-opplevelse der. Det var nemlig kvinner som hadde på seg klærne!

Vi fikk med oss åpningen og Julianne syntes Klovnen Knut på fredag var morsom. Og det var det vi fikk med oss. Takk, men nei takk til Pikene På Broen og deres spektakulære kulturspekk. Så da må jeg nok lutre kulturpreferansene litt i Oslo i neste uke. Skal være der på kurs og får tid nok til ballettforestillinger på operaen og annen syltynn kunst.

Dnort

I vår lokale avis Sør-Varanger Avis, er det en fast spalte som heter Rundturen. Der kan folk flest komme med sine ytringer, relativt usensurert. Her i huset har vi vår egen versjon denne helgen.

Den som tier samtykker, heter det. Og blir du spurt om det er greit å ta en lenge etterlengtet kroppsvask i vaskemaskinen, blir det selvfølgelig en tur om spørsmålet ikke besvares. Karene under holdt kollektivt munn da forslaget kom og havnet derfor i husets egen utgave av Rundturen.


Litt tumelumsk og pjusk etter rundturen

La meg presentere: Storefant, Lillefant, Bittelillefant og Babyfant. De tok turen sammen med Line og Blåbjørn. Og den foregikk i relativt trygge former, inni et putevar. De var like stumme og umeddelsomme etterpå. Men, det rådet en lettet stemning etterpå nede i vaskerommet.
Og det var alt fra dagens rundtur. Over til Vadsø.

Dnort 

Jeg ser lite på TV, så skal jeg i det hele tatt lokkes til skjermen må det være kvalitet på det som vises. Jeg tenkte derfor jeg skulle komme med en anbefaling av et show her. Humor for de kresne...

Hørt om Jack Dee? Om ikke bør du straks sette av tid til litt engelsk stand up på mandagene. Fra kl. 20:45 på NRK3 kjører han på til latterkrampa tar deg. Ofte med gjesteartister og alltid full av deilig sarkasme og befriende selvironi.




Slik beskriver NRK han:
Kjent for sin skarpe tunge og sine presise avleveringer, er Jack Dee blant Storbritannias ledende standup-komikere. Her er han live fra Hammersmith Apollo Theatre i London, og med seg på scenen har han en rekke overraskelser og gjester.

Sjekk ut programmet og le bort de kommende blåmandagene...

Dnort

   
 

Julianne er blitt et konkurransemenneske. Hun elsker å konkurrere, men på sine premisser selvfølgelig. Det bør ikke bli for mange tap.

Konkurranser, sport og spill kan være morsomt om man ikke overdriver det hele. Selv om det viktigste er å vinne, må en også klare å sette pris på deltagelsen for at det skal være noen vits. Å komme først i mål er heller ikke så gøy om konkurransen ikke er god nok.  Så når det f.eks. er første mann opp til barnehagen, bør helst pappa komme akkurat litt for seint til å vinne. Eller gå så sakte i skiløypa at man kan rope "løype!"


Litt til så ser vi Soria Moria

Spill er det siste som har fenget interessen. Fruen introduserte kortspillet "hei knekt" for husets yngste og denne har blitt fast post minst en gang om dagen. Her har vi sakte men sikkert introdusert henne for konseptet "å tape". Skal noen vinne, må noen andre tape og det er ikke lov å bli sur om man taper av og til. Etter hvert er hun blitt så dreven at pappa ikke lenger trenger å late som han ikke får helt til å plystre eller må si "hade knekt". Og i Mikke Mus-spillet hun fikk til jul, er det stort sett 50/50 sjans for å vinne. Så der holder det med meget subtile hint om hva som kanskje, muligens kan være lurt å gjøre.

En ting slår hun oss hver gang på og der har vi lite å stille opp med. Hun husker alt! Av den grunn bruker jeg henne av og til som "huskelapp". Jeg forteller henne noe om morgenen som vi må huske å gjøre. Om jeg senere på dagen har glemt at vi må handle kylling har jeg i hvert fall ei som passer på at hun får en av rettene hun liker best, til middag. 
Om ikke kan det bli huskestue...

Dnort 

For den som har vært ute en vinterdag før, er ikke den siste tids kulde all verdern. Her i Kirkenes er vi vant med sånt. Lite bortskjemt med golfstrøm og sol som vi er. Da er 20 minus helt greit. Stort sett.

Ikke det at vi koser oss med det. Det kunne godt vært varmere eller mindre kaldt. Men, det har lite for seg å klage. Og når jeg muligens mangler det genet som gjør at all værpraten ikke går meg på nervene, blir alle de frostrelaterte nyhetsoppslagene i det siste en smule irriterende.
Derfor har jeg følgende beskjed til alle som klager på kulda: "Se for f..n til å kle på dere! Fyr i ovnene og hold dere inne om det er så j..la vanskelig å forholde seg til kuldegrader."

Sånn, da kan jeg heller presentere noen stemningsbilder fra vinterkulda. 


Julianne kontemplerer snyens forgjengelighet i gågata

Man kan si hva man vil om vinter og kulde. De fleste er likevel enig i at det kan være både vakkert og en estetisk nytelse på andre vis. Trærne skyter frostroseknopper. Mørket forsjønner og fremhever det lyset som er. Og all snyen skaper et preg av stilsikker renhet. En enkel pasvikfuru med noen lys i, blir til en håpets og gledens budbringer. Det glitere i iskrystaller og barneøyne...


Julefuru på Kirkenes torg

Når man så har spist seg mett på vinterlige inntrykk kan det jo være greit å komme seg innendørs igjen. Ikke bare for å varme seg. En tur på Kirkenes sitt nyeste spisested Surf og Turf kan, med visse forbehold, anbefales. Maten er toppers, men servicen varierer litt for mye. Og så kunne de godt ha det litt varmere der inne. Vi gikk jo tross alt inn for å varme oss.


Tross kulden: Julianne bestilte is...

Nå, litt ut på ettermiddagen, sitter vi hjemme og fyrer i ovnen. Senere i kveld skal det også fyres. Men med annet enn ved. Banden fra Pasvik som ventes på besøk har blitt vant til ned mot 40 minusgrader. Da er det bare frostvæske som hjelper...

Dnort
  


   

Livet er fullt av valg og ofte får man lyst til å helgardere. Det er bare så sørgelig sjelden at det er mulig. Og, som i forballtippingen som uttrykket stammer fra, koster det gjerne mer enn det smaker.

Da jeg ennå drev og utdannet meg satset jeg på fag som skulle gi meg flest mulig valgmuligheter i yrkeslivet. Jeg klarte aldri å bestemme meg for hva jeg skulle bli. Økonomi og administrasjon hørtes jo så pass generelt ut at det burde kvalifisere meg til nær sagt hva som helst. Og joda, de første årene etter avslutta skolegang jobba jeg både på bibliotek, bensinstasjon og lakseslakting. Men, det var vel ikke helt der jeg hadde tenkt meg.

Kanskje burde jeg tatt mere utdanning. Flere år på universitet med mage ulike fag og doktorgrader. Og så ...hadde jeg nok vært overkvalifisert og uhelbredelig studienerd. Nei, helgarderinger er kanskje ikke noe for hverdagen?


Litt av alt: Is, multekrem og karamellpudding

På et av julebordene før jul valgte jeg litt av alt. Både til middag og dessert. Det var også en helgardering jeg burde stått over. Har slitt med magen siden da. Kanskje ikke maten sin feil, men velger man alt har jeg for ofte konkludert med at det ikke var noen god ide, til at det bør anbefales.

Akkurat nå sitter jeg og skriver på bloggen samtidig som jeg prøver å få med meg hva som sies på Herreavdelingen på radio. Og det går ikke så bra akkurat. Anner ikke hva Bjelke og Co. egentlig snakker om. Nok en feilslått helgardering. Eller multitasking som det vel kan kalles. Tror jeg går i stua og ser TV. Om jeg da klarer å mestre det å se OG høre samtidig...

Dnort

Et nytt og sunnere liv er ikke så uvanlig når forsettene for det nye året skal oppsummeres. Her i gården startet vi den viktigste delen av metamorfosen på vei mot et nytt og bedre liv, like før jul. Da gikk alt av røykesaker til destruksjon.

Utover dette tenker vi på å leve et mer aktivt liv utendørs i friskluft, fordi:



Hvis man sitter for lenge inne og glor på TV kan det få fatale konsekvenser.



Derfor skal vi ut. Ofte og helst langt av gårde. Gjerne opp i en skog. Vedhogst er god trim.



I tillegg er det kjempekoselig om man er flere. Det samme gjelder snymåking. 



Og må man absolutt være inne og i senga er jo puter ikke bare til for å hvile hodet på.



Livet er bevegelse, så nå er det bare å ta fart og sette utfor i det nye året.



Det gjelder bare å ta skikkelig sats. Kaste seg ut i det uten tanker for vær og føre.



Det nye året er igang. Så hva venter du på?

---

Kom igjen da!

---

Ja, opp og ut, NÅ!

---



OK, du får spille ferdig først, men etterpå skal vi ut. Det er altså helt...

Snart barne-TV...?

---

OK, men i morgen, da er det ingen bønn lengre. Ikke sant...?


Dnort