Plast, skarpjern og friluft

Som en ivrig bruker av facebook har man blant annet vært svært så frempå om søppel og hvor fullt havet er av det. Og det må vi jo gjøre noe med!

Som kjent fanger ordet og dessuten hadde jeg trykket "interessert" på en aksjon. Det var jo lenge til søndagen og mye kan jo komme i veien. Men, neida. Den gang ei. Selv været hadde konspirert mot meg og blitt alt for godt...


Plast i plast

Så da ble det opp i otta. Enkelte av de som kom hadde faktisk vært oppe før otta. Vi var betraktelig færre enn antallet som hadde trykka "interessert" eller "deltar". Min teori om at jeg ikke er alene om å være stor i kjeften eller litt for ivrig på å tykke "like", ble bekrefta. Men, de som kom var det desto mer tak i. Noen kom også i båt. Og båtene trengtes for vi skulle til ei øy med for meg, et kjent og kjært navn. 


Et lite utvalg av skattene vi fant

Var det mye plast på stranda da? En klimaskeptiker hadde nok hatt vanskelig for å finne ut av det. For sånne folk er status quo normalen. Søppel har vi jo alltid hatt. Og plast på strendene har vi jo hatt siden plasten ble oppfunnet en gang på 50-tallet. Men, som den klimahysterikeren jeg er må svaret på spørsmålet uten tvil bli JA! 
Jeeesus det var mye plastdrit!


Se ka æ fant!

Ellers fant man jo en masse jernskrammel og etterlatenskaper fra krigens dager. Men, dette var jo sosialt også og vi fikk skravla litt i matpausene. Praten gikk i hvaler fulle av plast. Hvordan plastflasker har tatt over for glassflasker. Og hva som er en normal graviditet og hvor slitsomt det kan være å få kommentarer om babymagen hele tida. Siste samtaleemne var naturlig nok da utgangspunktet var stranda hval...


To frontkvinner fra Naturvernforbundet

Vi ble alle kjørt over med båt til Reinøya i Reinøysund. Jeg er jo oppvokst på Reinøya i Troms. Men, på denne Reinøya hadde det også bodd folk. Dette er i nærheten av Ropelv der den ene av båtførerne (Helge) er fra. Han kunne en masse historier om folk. Blant annet bodde det en mann i det gamle huset på bildet over som ble født flere måneder for tidlig. Han måtte bæres over en islagt fjord for å få hjelp og ble lagt i en varm steikovn for å vekkes til live. Han var senere med og samlet inn fastfrosne lik av tyske soldater etter et forlis under krigen. Og han kunne ellers være tynnkledd ute i den verste vinterkulda. 


Noen få av de alt for mange posene som ble fylt

Vel, man hadde sitt å slite med før i tida. Men, plast hadde man ikke. Det tar hele 450 år før naturen klarer å bryte ned en enkelt plastflaske. Så har du en beskjed til barnebarnebarne...osv barna dine, skriv den ned og putt den i ei plastflaske og kast den på havet. Når den en gang åpnes om noen hundre år kan det kanskje stå "Sorry, var visst klimaskeptiker likevel"...

Trond G.

Høsten - Den fine våte tida

Høsten er her! Merkelig nok finnes det de som ikke liker høsten. Noen av dem blir til og med deprimerte. Er du sånn? Ikke jeg!

Her skal du få hele 10 gode grunner til at høsten utvilsomt er den beste årstiden:

1. Sommeren er over! 
Du slipper å være skuffet over nok en dag med kaldt og vått vær. Høsten skal være kald og våt!
For egen del trives jeg mye bedre i treningsdress, myggspray og støvler enn i badeshorts, solkrem og sandaler.


Multemyr

2. Det er nå at alt som vokser kan høstes! 
Om du har sådd noe eller bare venter på at bær og sopp skal bli klare for henting, er det nå det skjer.
Meg finner du på ei multemyr eller på vei rundt ett vann på fjellet. Alltid utstyrt med bøtte, myggmelk og turrøyk.

3. Det er masse bra som begynner når høsten kommer! 
Ny jobb, ny skole, nye naboer (heia Kine!) og nye vennskap. Og så kommer de beste TV-programmene i gang igjen. 
Her i huset ser vi fram til Stjernekamp og Side om Side på NRK1 i kveld. Hygge...

4. Fotball!
Må nesten ta med et eget punkt om engelsk fotball. Der starter ligaen i august. Og høstfargene er vakrest på fotballbanen.
Som Liverpool-fan ser man jo fram til at Klopps menn skal starte på veien til seriegull. (Heisann Kjell Gunnar!) Denne sesongen har faktisk jeg og en gjeng kjøpt billett til siste seriekamp i vår. Den går på min bursdag. Gjett hva jeg ønsker meg i bursdagsgave...


Venninner

5. Høsten er en tid da turer i skog og mark er ekstra spektakulære! 
Det blomster over alt. Og trærne får etter hvert de mest fantastiske farger. Livet får mer farge på høsten.
Det kan jo være litt trist når sommervenninna di drar. Men, tenk på alle de gode minnene dere har.

6. Sommeren er faktisk over! 
Det betyr også at du igjen kan se ut som en flodhest på land uten å ha komplekser. Uansett grunn til at du har est litt ut. Kan jo være at du rett og slett er gravid! (heia Anja!) Nå kan og skal alt kles inn og du blir så fin så.
For min del skal jeg snart delta i NAV NM i fotball og volleyball. På søndag er her igjen klart for bakkeløpet Melkesyra. Flesket skal nok få trimmet seg...


Miniflodhest

7. Det nærmer seg jo jul!
Og nå som vi straks er i september så er det bare tre små måneder til du kan åpne første luke i julekalenderen.
Har en svigerinne som starter juleforberedelsene så snart sommeren er over. (Halla Lindis!) Jeg har også bevart barnet i meg godt nok til at jeg kan glede meg litt til jul, jeg også.

8. Det er snart jakttid! 
Der treffer du gamle venner og drar på hytteturer der skrønene hagler. Er du heldig slår du opp igjen den gamle lakseryggskaden i tide til åpninga av lakseelva.
Her har jeg aldri deltatt. Har verken hagle eller fluestang. Jeg jakter multebær. Helst den store grovkalibra sorten.


Multeterreng

9. Du kan få sparka udugelige politikere!
Annen hvert år er det enten kommune og fylkes-valg. Eller som i år, Stortingsvalg. Høsten er også tiden for slakt. I år har det blitt mye flesk...
For meg er fagforeningsarbeid mye viktigere. Men stemme gjør jeg selvsagt også. Og for å sikre at jeg ikke blir lurt av Erna og Siv til å stemme på "norske verdier" og "lavere skatt" i siste liten, har jeg i år forhåndsstemt.

10. Vær et lys i mørket!
Om du ennå sitter og sipper fordi det er blitt høst så skal du vite at det er høsten som er lysest! Stearinlys og lyslykter kan tas frem nå.
Å fyre på et lys på sommeren gir ingen mening, Men, når jeg sitter og fyrer i peisen, fruen (hei der Elin!) har fyrt opp noen kubbelys, vinen står og dekanterer og badstua straks er klar, da er det endelig høst!

Riktig god høst alle sammen!

Dnort

Endelig sommer!

Årets sommer kom veldig seint. Lenge så det ut til at den måtte avlyses...

Mai og juni var meget kalde måneder her i nord. Temperaturer ned mot 3 pluss ble vi etter hvert ganske vant til. En så lang vår/vinter har jeg ikke opplevd tidligere. Det kunne virke som man gikk i en evig motbakke der melkesyre var eneste belønning...

Det eneste man hadde å se fram til var neste måltid. Men, også der var det mye av det samme. Fiskekaker er godt, men ikke hver dag. Selv om tilbehøret oppgraderes aldri så mye.

Men, utholdenhet og stahet lønner seg på sikt. Og i begynnelsen av juli kom vi også i mål. Sola og varmen hadde ikke glømt oss. De hadde bare vært for travelt opptatt andre steder i landet...

På trass hadde man kastet seg uti 7,6 grader på sankthans-aften. Nærmest som et desperat rop om hjelp, må man vel kunne kalle sånt.
Men, så ble Prestefjellvannet innbydende og varmt over natta 1. juli. Folk hoppet uti i yr glede.


Grillen som hadde stått bortgjømt og rustet i over ett år på grunn av en kort høst i fjor, flammet opp og serverte de lekreste retter. Fiskekaka fikk en velfortjent pause. Sure tryner ble omgjort til smilefjes.

Ikke alle var like klar for å bade utendørs. Litt reservert etter lang tid med kaldvær blir man gjerne. Men, når Barentsbadet er stengt i flere uker for oppussing, kan man i det minste lures til å lufte sure tær...

Og når godværet fortsetter og temperaturer over 20 grader blir normalen, er det jo ikke rart om man er hoppende glad. Og snart er det vår tur til å ta en lang og velfortjent ferie.

Så da passer det vel å avslutte med:

God sommer, alle sammen!

Dnort
 

Hubbleteleskopet lager flotte malerier

Det ligger ute en og del bilder fra Hubble på hubblesite.org. Og noen av dem er så flotte og mystiske at man blir sittende å gape.

I bildet under kan man også forestille seg at man ser figurer. Selv synes jeg det ser ut som om en astronaut (til venstre) har funnet et gjennomsiktig egg med en alien (til høyre) inni...

Hubble lager de beste maleriene
Nebula - Orion

Sjekk ut sida og kos deg med alle de fantastiske bildene.

PS. Et nytt og 100 ganger kraftigere teleskop er visst under planlegging. Om man får se langt nok ut, får man kanskje et glimt av meningen med livet?

Dnort
 

Digital virkelighet

Alt har sin tid. Bloggingen hadde sin. Den tiden er for lengst over. I hvert fall den tiden da blogging var noe mer enn å legge ut bilder og reklamere for noe ræl som ingen egentlig trenger.

Da jeg begynte denne bloggen, var jeg relativt nybakt pappa. Det fantes da flere mammablogger, så tittelen på bloggen var vel et svar på det. I begynnelsen handlet det mye om det å være pappa og hvordan det gikk med det søte lille nurket. Nå er nurket blitt 12. Hun er fortsatt søt, men liten er hun langt fra. Bokstavelig talt. Like høysom mora og så selvstendig og forstandig at det er en fryd.
Noen rester fra tidlig barndom har vi beholdt. Jeg synger enda nattasang for henne. Fordi hun ønsker det. Og leken har vi alltid vært. Så det lekes jo litt. Lekene har bare forandret seg. Så gyngehesten har andre fått overta.


Fra gyngehest og cowboyhatt til hesteallergi og karatehjelm

Ja, tiden går og tidene forandrer seg. Etter at blogging var kult en stund, kom facebook og overtok. Så kom twitter. Og nå finnes det så mange plasser å dele og å vedlikeholde det sosiale nettverket, at det blir reint for mye å forholde seg til. Flere har rett og slett logga av internett og inn i virkeligheta igjen. Men, for de aller fleste blir man pent nødt til å forholde seg til den digitale verdenen også.
Om ett år vil også nurket kunne logge seg på. Det hun møter da er mye mer skremmende enn det vi fryktet for da hun begynte i barnehagen og skolen. Vi kan bare håpe på, som alle foreldre oppigjennom tidene har gjort, at den oppdragelsen og de verdiene hun har fått, gjør det lettere å takle verden. Den digitale verdenen også.

Så da avslutter jeg med et bilde av sykkelstien som tiner fram. The Beatles sin The Long and Winding Road må gjerne være lydsporet her. Og for de som lurer på hva jeg driver med, finner du meg både på facebook og intagram, under navnet Trond Gaasland eller @trondgaasland.

Dnort

Om å utsette

Her om dagen tenkte æ en tanke om nokka æ burde skrive om. Det va en skikkelig lur tanke altså. Men, så utsatte æ skrivinga?

I dag har æ tid til å skrive. Det vil si, æ hadde nok tid den dagen også. Det va bare nokka anna æ syntes æ måtte gjøre først. Resultatet e uansett, at no har æ glømt hele greia. Den skikkelig fabelaktig smågeniale tanken æ hadde, e borte. Den ble sikkert lei av å vente og har no enten gjømt sæ eller gått videre til et anna hau. Eller har den dødd av kjedsomhet? Kem vet med sånne tanka.


Ta en dukkert? Kanskje litt senere...

Det e ikke første gang æ har opplevd det her, så æ burde jo vite bedre enn å utsette skrivinga. Og så gjelder det jo i mange andre tilfeller. For eksempel når man har lovd å måkke sny. Det passa liksom ikke helt da man kom på det. Kom litt brått på. Hadde jo sånn delvis planlagt å gjøre nokka anna. Men, kanskje litt senere? Og så vise det sæ plutselig litt utpå våren at det ikke e nokka sny å måkke...

Far min brukte å si nokka sånt som: «Det e ingen vits i å utsette til i mårra, det du kan gjøre i dag.» Men, det og ordtaket: «Bedre føre var enn etter snar» står i glemmeboka, som æ alt for sjelden slår opp i. Den boka e utrolig innholdsrik. De beste blogginnleggan mine finnes nok også der. Da æ for en herrens masse år sia førte dagbok, havna mange tanka i dagboka. Men, når æ no blar i dagbøkene mine, vise det sæ at det meste e ganske ordinært.


Gå en tur på ski? Ja!

Så koffør driv man da å utsette, når man vet kor galt det kan gå? Kanskje fordi det ikke va viktig nok. Den tanken æ hadde va muligens ikke akkurat en åpenbaring. Gjerne litt halvferdig tanke som viste sæ å være lite verdt å dele. Æ håpe i hvert fall det. For om det e svaret på meningen med livet eller en løsning på kreftgåten, så har æ tabba mæ skikkelig ut!

På forrhånd, sorry verden?

Dnort

Juledikt



Julesnøen er til for å brukes

Ut å gå med skiene på

Mange mil må slett ikke slukes

Mosjon å få. Inntrykk og.

En verden uten musikk

Hva slags verden hadde vi hatt om ikke musikk fantes? Om ikke musikk var et lovlig kunstnerisk uttrykk? Det finnes og har tidligere eksistert land i verden der musikk er underlagt sensur. Men, selv da trenger andre musikalske uttrykk enn de som er lovlig, seg frem fra undergrunnen.

Vi mennesker har siden tidenes morgen drevet med musikk og rytmer. Det er forsket en del på dette og flere studier viser at musikk har positiv påvirkning på helsa. Både å høre på og å delta. Selv synger jeg i kor. Noe som også skal være sunt.
I helga som var, deltok jeg på et arrangement på en pub der alle som kom skulle ha med seg plate. En sånn som er laget av vinyl. I utgangspunkt et litt smalt opplegg. Men, det kom mange flere enn de mest dedikerte vinylnerdene, som kom først. Og stemninga var på topp hele kvelden. Musikk må gjerne nytes ute.

Selv har jeg mange opplevelser med musikk alene. Det å kunne høre på favorittmusikken mens man arbeider er noe, er fordelaktig for arbeidslysten. Det har jeg erfart i mange sammenhenger. Husker en gang fader'n skulle ha meg til å plukke groer av potetene i kjelleren. En ordentlig møkkajobb i utgangspunktet. Men, med Walkman og flere kassetter med godlyd, gikk jobben unna nede i kjellermørket. Nylig gjorde jeg unna et større vindusvask-oppdrag utendørs i regnvær, med Herreavdelingens Platesjappe som akkompagnement. Walkmannen er for lengst byttet ut med en mobiltelefon med bl.a. en NRK-app. Jobben gikk unna i rekordfart. Og jeg kom meg ut i friskluft.


Jeg er jo av de som aktivt oppsøker musikken. For enkelte, særlig mennesker på institusjon, må ofte musikken komme til dem. Koret jeg synger i har hatt en runde nå i vår på flere av eldrehjemmene i kommunen. Og når man får betalt i fjes som lyser opp når en gammel sang får demensen til å vike i noen minutter, da er det fint å drive med frivillig arbeid.
Selv er jeg mer opptatt av litt tøffere toner. Tung rock er det jeg hører mest på for tiden. Sweden Rock Festival kan i så måte anbefales. God musikk og godt selskap er utmerket terapi for en sliten kropp. Selv om det vel kan ta litt på fysisk underveis, lever man lenge på minnene. Også her oppholder man seg utendørs.

Så sitt ikke inne og depp i sommervarmen. Kom deg ut og hør på musikk!

Dnort

 

24.05.76 - Førskole...

Det er vår og mye som skal ordnes inne og ute på den lille gården. Mor og far er litt slitne og vil slappe av etter middag. Det er ennå lenge igjen til Barne-TV...

Det er ikke mange måneden til deres 7 år gamle gutt skal begynne på skolen. Dette har han gledet seg til helt siden nabogutten begynte å forsvinne hver formiddag, for å gå på skole. Gutten er en vitebegjærlig liten pjokk. Dette er lenge før internett og Google...


 

Gutten (G): Kan menneska fly?
Mor (M): Hysj, far din skal sove!
Far (F): (Fjerner avisa som ligger over fjeset, der han ligger i sofaen.) Æ søv ikkje.
G: Ikke sant? Vi kan fly, viss vi vil?
F: Har du nån gang sett nån av oss fly?
M: Han mene nok å fly med fly...Fra en flyplass altså.
G: Men, æ...

(Far avbryter kontant og med en mine som signaliserer at denne saken bør være ferdigdiskutert.)

F: Æ skjønne jo det. Æ e ikke dum! Og nei dokker kan ikke og æ kan ikke. Selv ikke kongen en gang kan fly, anna enn som med et fly!
M: Kom så går vi på kjøkkenet. Far din treng å sove litt.
G: Natta pappa...
F: Æ søv meddag. Du treng ikke ønske mæ god natt riktig enda.
G: Meddag pappa...
M: Kom no, du kan hjelpe mæ med oppvasken.

(Inne på kjøkkenet. Mor har begynt på oppvasken. Gutten står på en stol ved siden av henne, klar med en tørkeklut.)

G: Han Åge sa at vi kan fly...
M: Han Åge må du ikke høre på. Han e litt for glad i å skrøne. Dem e sånn hele familien... No må du tørke da.
G: Han Åge går på skolen.
M: Det der har han ikke lært på skolen, lille venn.
G: E det ikke stygt å lyge? Da kan man komme til helvete.
M: Nei, det e ikke bra. Men, man kan jo fortelle ei lita skrøne da.
G: Somforeksempel..?
M: "Menneska kan fly! Det e bare å tru nok på det og tenke hardt nok på det, så vil du til slutt kunne fly!!"
G: Næh, e det sant?!
M: Det va et eksempel på en skrøne. Ta no ikke alt så bokstavelig.
G: Va det derfor du lagde harepusa med fingran dine, mamma?

(Far står i døra til kjøkkenet. Forsøket på middagshvil har visst strandet på egen nysgjerrighet.)

F: Nå, klare du å snakke vett i guten?
M: Han e vettig så det holder, det vet no du også.
F: Nåja, kjæften går no i ett som på ett kvinnfolk... he he he...
M: No må du bare passe munnen din. Små gryter har ører.
G: Ka før gryte? Vi har jo bare sånne store.
F: Ser du, heilt håpløst...
M: Sku ikke du sove meddag? Gå no og legg dæ! Du sko vel fikse de gjerdan i kveld?
G: Kan æ være med å fikse gjerdan?
M: Vi må no bli ferdig med koppan først. Dessuten blir det for seint. Det e nok etter at du har lagt dæ.
F: (Ertende) Nå, kan vi menneska fly.
G: Ja mamma, kan æ fly?!
F: Æ hadde no rukket over fleire gjerda da...

(Mor slutter å vaske og står og tenker litt. Et smil brer seg etter hvert over ansiktet.)

M: Ja! Alle kan fly. Så mye dem løste. Uten å kjøpe billett på svindyre fly. Det e fullstendig gratis...
G: (Triumferende) Æ visste det. E bare å flakse med arman...
M: ...nå man søv!
F: Ka du vase med?
M: Når man drømme kan man gjøre ka som helst. Har du lyst så e det bare å flakse med arman, så fær du av gårde. Vooosjj...
G: (Ettertenksomt) Kan æ gå og legge mæ no?
M: Æ synes dokker begge skal gå og legge dokker. Bare ikke veiv ned alle blomsterpottan mine i søvne...

 

THE END

Vår tra-la-la

Våren e kommet! Joda, den e her, vi bare merke det ikke så godt her i nord-øst enda. Så slapp av...

Man e jo ikke nødd til å være fortvila pga. manglende vårfølelse. Tenk ka tid man spare på å ikke måtte klippe gress. Og siden nysnyen tross alt tine fort, e ikke ombygging av gressklipper til snøfreser aktuelt. Enda.

Innendørs e det aldri vinter. Og skulle man føle på en liten antydning til vinterdepresjon kan jo den kureres på så mange slags vis. Her om dagen fikk vi plutselig lyst på eggedosis. Æ har ikke spist sånt sia æ va liten og aldri laga det sjøl. Oppskrifta blei funnet på internett og så la æ litt kakaopulver til. Resultatet ble døpt sjokodosis og va ikke så aller verst.

Sku savnet av vår sammen med vinterdepresjon bli for overveldende, bør kreative løsninger prøves. I påska lagde æ mæ rett og slett en ny kompis. En tålmodig kar som gjerne hørte på det æ hadde å fortelle. Og som ikke klaga da han seinere mista begge øyan. Han mista både munn og mæle samtidig, så det kan jo være en forklaring.

En tur nedi fjære kan alltids anbefales. Det hjelpe på det meste. Lyden av havet og lukta av saltvann har en beroligende effekt på mæ i hvert fall. Der nede kan man finne mye interessant. Og så får man jo studert andre dyr som slit mye mer enn dæ sjøl, nedi flomålet. Det hjelpe gjerne å få satt ting i perspektiv.
Enda godt at æ ikke e en tangloppe...

God vår!

Dnort

 

Travelt opptatt med ingenting

Livet e bevegelse. Å sitte stille og gjøre ingenting e en kunst i sæ sjøl. Få oppdateringe av bloggen kan tyde på at æ beherske akkurat den kunsten. Du tar både rett og feil.

Eventuelt kunne det jo være at æ e blitt angreppe av en horde med latmakk. At æ rett og slett ikke isst å gjøre nokka som helst. Så gorre, peise lat at det rett og slett må kunne betegnes som et under kver gang æ trekke pusten. Men, nei, så enkelt e det nok ikke. Ingenting e egentlig enkelt. Selv ikke det å være lat e enkelt. Ikke for min del i kvert fall. Hos mæ kreves en masse viljestyrke å klare å holde sæ i ro over lang tid. Æ gjør egentlig nokka hele tida. Sitt æ lenge stille så e det bare for å pønske ut ett eller anna. Det e i hvert fall ikke for å sole sæ eller slappe av. Selv når æ ikke gjør nokka, gjør æ nokka...



Her om dagen kjeda æ mæ såpass at æ tvang med mæ resten av familien i en akebakke bare nån kilometer unna. Den e no egentlig et skilekanlegg, men vi bestemte oss for å definere bruksområdet vidt. Akematter og akebrett fikk større og større fart for hver gang vi satte utfor. Julianne ble som oftest forbirennt på slutten av bakken, av den nokka tøngre pappaen. En pappa som på tross av problemer med å sitte stille, har klart å pådratt sæ nån kilo ekstra ballast. Eller vinterisolering som æ velge å kalle det.



Musikk e jo nokka æ har hatt en lidenskap for så lenge æ kan huske. Og platesamlinga vokser stadig. Nylig va æ en tur i Tromsø. Og der finn man platesjappa Backbeat. Sammen med en anna vinylenstusiast, økte vi sikkert dagsomsetninga til den lille butikken med en 2-300%. Og der har du altså en ting til som æ e opptatt med når når æ ikke har nokka anna å gjøre. Å høre på musikk. Aktiv lytting. Gjerne med headset på.
Men, såpass arbeidsretta e æ altså blitt, at når æ endelig klare å rive mæ laus fra alt anna, så vaske og brette æ klea nede i 1. etasjen der anlegget står. Samtidig med lyttinga. Musikk til arbeidet e jo en bra ting. Har æ bare god nok musikk til, kan æ omså vaske gulvan...



De værste dankdriveran e som kjent kunstneran. Gjør ikke en skit og så stille dem den ut. Det vil si. Enda værre må jo dem som bruke av den begrensa fritida si på å se på skiten, være. (Beklager den vel folkelige språkbruken, men den e av og til nødvendig.) Og æ må innrømme at æ nylig også har vært på kunstutstilling. Æ blei til og med tatt bilde av da æ va der. Så det nøtte ikke å nekte. Æ e for evig og alltid avslørt som den unnalureren av en kunstnisse æ e. Bevisan finnes på facebook-sida til Pikene på Broen, som nylig arrangerte nok et Barents Spektakel. At et såpass livlig og tilstedeværende arrangement e et resultat av rein og skjær skoft, e jo et aldri så lite mirakel.



Selv på jobb driv æ å snik mæ unna ordentlig arbeid. Søke til stadighet permisjon for å komme mæ unna alt mase om å bidra med nåkka nøttig. Helst nåkka som kan telles og vises fram i et fargerikt diagram. I stedet ligg æ å dreg mæ, nån ganga til langt på dag, på hotellrom rundt i Norge. Unnskyldinga e a man jobbe for å forbedre arbeidsforholdan til alle i bedrifta. At man representer mange tusen ansatte og til og med har fellesskapets beste på agendaen. Men, man e jo gjennomskua for lenge sida. Folk som e overbevist om at ingen kan trives på jobben, har for lenge sida konkludert med at alt fraværet mitt e rein flukt.  



Og når endelig søndagen kommer og det e hviledag. Kor finn du mæ da? Joda, da har æ rømt igjen...

Trond G.

 

Ukjent farvann

Å ønske sæ nokka til jul e ikke lett
I hvert fall ikke om du e mann
Uansett ka du sir blir det ikke rett
Ønskelister e ukjent farvann

Ka ska æ ønske. Ka e det æ treng
Eller ska æ godta alt slags møl
Kan lykka kjøpes. For kor mye peng
Kanskje æ bare kjøpe det sjøl.

Så sitt man no der og lure og pønske
Mens økonomien daler i skjul
Men, æ trur æ vet ka æ virkelig ønske
Å få ho mamma på besøk til jul



Til Dnort fra Dnort

Julekort 2015

Den søte juletid e like om hjørnet. Og for noen få daga sia gikk de siste julekortan avgårde.

I år va de fleste julekortan hjemmelaga. Det å lage julekort e jo en fin ting å gjøre når frosten klore sæ fast i husnovva og snyen lage ekstra fartdumpa veian. Og mens vedovnen mates med halvtørr bjørk, kan man jo fordype sæ i tegning, form og farge. Samt få i sæ ymse kjemikalia. No e ikke æ den som får sånt i gang. Men, når æ til slutt ga etter og ble med, va det ikke fritt for at skapertrangen og kreativiteten tok overhånd. Og plutselig hadde man fått helt bestemte meninga om designet av nokka så ubetydelig som et julekort.



De klassiske julekortan e jo stappfull av rustikk bonderomantikk. Rødmussa nissa, hesta med overlessa slede, nedsnødde tømmerkoie og fargesprakende dompappa, dominere de tynne papparkan som kommer mer eller mindre uventa fra nært og fjernt. Gjerne malt av folk som mangle både hender og føtter. Men, fin e dem. Selv de som Blindeforbundet selger, e flott å se på. Og noen e jo rett og slett et fint fotografi sånn som bildet under. Det e tatt fra Reinøya og vise Karlsøya (som har gitt navn til hjemkommunen min) under en blodig måne.

 

No e det jo fint å få et julekort kor det står nokka på. I tillegg til den påtrykte teksten, altså. Har du ikke tid til å tilføye en kort (eller lang) personlig tekst, synes æ du bare skal la være å sende kortet. Om det eneste du huske e det som står i adresseboka, e sjansen stor for at dem som mottar kortet kommer til å slite med å huske kem du e. I flere år har æ skrevve julebrev. Men, det ble i år erstatta av julekort. Litt fordi det ble knapt med tid. Men, også fordi et julekort kanskje blir mer personlig. I disse facebook-tider, blir fort et julekort svært gammeldags. Men, altså for mæ, mer personlig.



Så til slutt, med bildet fra julemarkedet på Youngstorvet som va prega av mer amerikanske tradisjona, ønske æ alle lesere av bloggen ei god og fredfylt jul!

Dnort

 

 

Midtlivskrisekjøp

Vi menn har vesstnok en tendens tel å takle midtlivskrisa med å bruke mye penga. Ikke det at æ føle på nokka krisestemning. Men, de stor kjøpan uteblir enda.

Forventa levealder for en norsk mann har forlengst passert 80 og e på god vei mot 90. Så da sku æ jo være midtlivs no. Men, nokka mindre gnaidden e æ ikke blitt. Den ekstra bilen som nesten alle har, e ofra på miljøengasjementets alter. Men, en liten båt hadde no vært kjekt å ha? Æ va faktisk på vei til å kjøpe en tidlig i høst. Men, det ble med en prøvetur. Og så æ som e så glad i være på havet...



Bil har man jo, sjøl om det "bare" e en. Og det e no mest fruen som kjøre den. En kul gammel motorsykkel hadde man no kunne ha unna sæ, likevel? Ja, man måtte no ha kjørt opp til sykkellappen først. Og det skulle æ no klart. I hvert fall teorien. Men, så va det no det at han skal kjøres av mæ. Engstelig som man e og motoranalfabet e man også. Nei, æ trur ikke det blir nokka klassisk midtlivskrise på mæ.  



Æ må nok nøye mæ med noen mindre innkjøp. Konsertbillettan til de godt over middelaldrene rockeran i Iron Maiden og ELO til våren får holde. Blir no dyrt nok når man legg til flyreisan og lommepenga. Øyeblikksopplevelsa e gjerne ganske så ubetalelig. Og musikk blir aldri gammel.



PS. Turen til Liverpool i februar for å se en eneste kamp, kommer til å koste omtrent det samme som en pent brukt konebil, så æ e no med å holder kjøpefesten igang æ også. Men, det blir altså med den ene bilen enda...

Dnort

Siste trekk før utsjekk

Siste trekk før han kjøres vekk
Rulle avgårde på vinterdekk
Livet på vent,
men håpet tent
Da tåler man nok en røykesprekk


Bussene venter på flyktningene. Mannen nederst i bildet tar seg en blås.

Her blir ingen gjest på vår kjøpefest
Selv ikke de som trenger det mest
Våte og kalde
Bort skal de alle
De blir nok aldri del av "folk flest"


Flyktninger klar for å bli borttransportert lengst mulig bort

 

Dnort

Kor i avisa finn du kor i avisa..?

Overskrifta e fra Facebook og kan på nåværende tidspunkt ikke besvares. Avisa e ikke kommet ut enda. Men, det er like før.

Æ har jo vært med i kor ei stund. Sangkoret Crescendo har benytta sæ av min dype bass i snart tre år. Og for at koret skal ha nokka å gjøre, e det jo viktig at man får nokken sangoppdrag. Og det får vi stadig fler av, i ulike sammenhenga. Og litt av grunnen e en ganske så aktiv markedsføring på nevnte facebook. Samt i avisa, som vi altså har en sak i igjen. Foreløpig e det bare lokalavisa Sør-Varanger Avis som skriv om oss.



Koret har mange fler medlemma enn det e på bildet. Faktisk e vi godt over 50 når alle e med. Han Thorvald i bakgrunnen e ikke med. Men, siden koret satser en del på kulturutveksling med bl.a. Russland og Finland, e han å betegne som (stein)støttemedlem. Thorvald Stoltenberg e Barentsregionens far. Og va i mange år sentral i alt som hadde med Barentssamarbeid å gjøre.
Han blir stadig invitert opp til Kirkenes når det e konferansa og festivala som har med Barentsregionen å gjøre. Og når den NATO-entusiaten av en sønn som han har, va med på å sluttføre forhandlingan om delelinja mellom Russland og Norge, e det jo ikke rart om Stoltenberg-navnet står sentralt i Barentssamarbeidet. Crescendo har sunget for dem begge. Samt en masse prominente viktigpera.



Men, for å kunne synge bra må man øve, masse. Og for å kunne konsentrere sæ ordentlig om det, dro vi i helga som va, utenlands. Ikke lenger enn til Ivalo i Finland som "bare" e 3,5 tima unna. Det vil si 4,5 tima, inkludert tisse- og røykepausa. Dirigenten vår Sigrid Sæterhaug styrte det musikalske i Ivalo. Med ett unntak. Karaoken på hotellet va det ingen styring på. Og kor musikalsk den va, kan sikkert diskuteres. En livat gjeng e det. Og det sosiale e selvfølgelig viktig når man kommer sammen.



Bare det å få sett en livsviktig fotbalkamp på en ikke alt for stor mobiltelefonskjerm, kan være riktig så sosialt og trivelig. Første kamp til han Klopp og allting. Vi e flere Liverpoolfæns i koret. Siste del av kampen måtte vi likevel stå over. Da va det klart for mer øving. Men, man sjekka likevel ståa underveis. VGLive.no e fin til sånt. Evnen til å gjøre mer enn en ting samtidig e det slett ikke bare kvinnfolkan som har. Selv en fotballidiot kan det...

Om du ser nøye etter ser du en liten sangfugl øverst i is-bildet over. Og som den kan man jo føle sæ litt fanga. 50 tima kortjeneste tar på, uansett kor mye korartigheta man har fått med sæ. Kanskje spesielt fordi man har så mye artig på en gang. Da e det godt å komme hjem og ta badstu med familien. Og som en bonus fikk dem lære en ny klappe-plystre-greie som koret no skal ha med på tirsdagens forestilling på Grenselandsmuseet. Ikke alt må synges når Crescendo opptrer.

Dnort


 

 

Størst i Sør-Varanger

I sommer va Pappapasserpå i lokalavisa Sør-Varanger Avis. Sånn så det ut da...

Selve artikkelen får æ ikke til å dele. Men, det ble no nesten to helsider på oss. Å være avisfyllstoff i verste agurksesongen tåle man jo.



Dnort

 

Uvær

Ikke alt vær e vær. Nokka av det e tilsynelatende det motsatte av vær. Men, e det uvær, kan man uansett værstatus gjøre anna enn å sitte hjemme og klage på det.

En tur ut i uværet e å anbefale. Det e slett ikke sikkert at uvær bringe utur. En uttur har en klar helsegevinst. Så da kjørte vi en søndagstur til Grense Jakobselv. For der e uværet mer vær og verdt å oppsøke. Der e det fint uansett vær eller uvær.


Skarveskjær

Skarven bryr sæ lite om været. Kan hende han ser litt i været, men for han e været ikke nokka være eller ikke være. I tillegg e han jo kjent for å være en uværsfuggel. Og når båra bryt og vaske over skjæret, trives skarven. Da vet han at det e lettere å komme sæ usett i vannet og skarve i sæ småfesken som svømme rundt skjæret. 


Uværsmolo

Der ute ved Grensen kommer du litt nærmere innpå været. Ja, det e nesten ikke grenser for kor mye vær det kan bli der. Og sku du stå utpå moloen på feil tidspunkt kan du faktisk risikere å få dela av den over dæ. Men, da snakke vi nok om at det e ordentlig uvær. Såkalt ekstremvær. Havet vaske gjerne en stein eller to oppå moloen. Og vi snakke da om steina som veie over ett tonn. Den moloen blir man nok aldri helt ferdig med å bygge.


Strandlunsj

Besøkende har ei stor sandstrand å boltre sæ på. Og enkelte dristige sjeler har til og med bada der. Vi holdt oss på land og studerte heller kordan elva på sin vei til havet, hadde laga sæ vei i sanda. Et evighetsprosjekt det også. Sjøl om vi gjorde et forsøk på å forkorte veien for den med et lite vannreguleringsprosjekt. Det va ellers en fortreffelig plass å ta lunsj. En litt våt uværslunsj.


Irishumle

Ja, det begynne å bli ei stund siden vi i Kirkenes hadde godt vær. Humla har for lengst gått i hi. (Eller kor den no blir av på vinteren.) De fleste blomsteran har vissna. Og dem som enda står, må no tas inn. Frosten har nemlig meldt sin ankomst denne uka. En sommer er over...

 

Høstlig hilsen

Dnort

 


Forfattaren sjølv

 

 

 

Instadnort

Det å ha en blogg va lenge godt nok. Så kom alle de andre mulighetan for å være sosial i media.

No om dagen e mulighetan for å eksponere sæ i media så mange, at æ for lenge sia har mista oversikten. Den her bloggen har også fått lide av den grunn. Det e ikke bare latskap og unnaluring som e årsaken til sjeldnere oppdateringe.
Æ synes jo fortsatt det e skøy å skrive. Den eneste forandringa æ har gjort e å gå over til å skrive på dialekt. Det e ingenting i veien med bokmål. Æ fikk bare lyst til å bruke morsmålet mer. Og det skal æ fortsette med her på bloggen.



I sommer va æ jo i lokalavisa og fortale om kor artig det e å skrive blogg. Og at æ har gjort det sia Julianne va ca. 4 måneda. Ho e 10 år no og går i 5. klasse. Ho har begynt å regne med minustall og brøka og e så flink atte. Kan ting ikke pappaen kan, til og med. Karate for eksempel. Men, det va kanskje på tide at pappa også lærte sæ nokka nytt. Og siden dette med sosiale media e så i skuddet, så ga æ nylig etter for presset og registrerte en instagramkonto.



Fra før e æ jo aktiv så det holder på facebook. Og no skal altså instagram ha sitt. Der går det først og fremst i bilda. Gjerne litt kunstferdige sådanne. Man har tilgang til en masse filtre og andre muligheta til å leke sæ med bildan. Så vil man framstå som hobbyfotograf med ambisjona om å komme med på høstutstillinga, e det her plassen for det. Bildet over fikk tittelen "høstrust"...



Til og med en helt vanlig potet kan få oppmerksomhet på instagram. Min potet (som egentlig e Julianne sin) fikk riktig nok bare tre hjerter. Men, lell. Ja, man "liker" ikke bildene på instagram. Man trykker på et hjerte om man synes at det som deles e verdt å gi oppmerksomhet.

Så får vi se kor lenge æ orke å oppdatere instagram. Og tinder, twitter, twerker og andre tilbydere, hold æ mæ langt unna. Bloggen her har æ drevve på med for lenge til å bare slutte. Så fortsett å sjekke innom. Plutselig kommer det mer...

Dnort

 

 

Som mer fe rie bil der

Heimat ho mor. Ferien e over. Starte med noen feriebilda.

Overskrifta e nok en smule prega av at æ har spilt mye wordfeud i det siste. Ellers har æ brukt så mye ord på en utvalgsrapport i det siste, at æ ikke har så mange igjen...


Utsikt fra bålplass oppe i lia


Ho mor hadde strikka matchende gensere


Vi fikk være med å høye


Tur i fjæra med kasting på blink, e obligatorisk


Godt vær og godt humør. Men, ingen fisk lot sæ lure


Mye utsikt og lite multer


Havbading e ikke for pyser


Mamma får hadeklem på ferga

Dnort

Over midsommer

No som vi har passert midsommer e æ jo vant med at høya begynne. Men, det e mange år siden man bidro med nokka på det feltet. Tungt arbeid va det og det bygde karakter så det holdt.

Kveldan med midnattsol va over for noen daga sida. Ikke det at man følge så mye med. Kveldssola i de store stuevinduan våre, har jo vært stengt ute med persienner. Men, vi vet jo den e der. Og det hende man må fotografere den. Finast blir det likevel når den går ned og lyse opp skyan fra undersida.



Nok om sola. Det va høyonna og sånt æ sku skrive om. Som barn og ungdom va det på denne tida at mye friskluft og manuelt arbeide dominerte. Hesjer skulle henges og siloa fylles. Man ble betalt i tak over haue og mat på bordet... Ja, og så vanka det jo en og anna ispinne. Så da æ ble eldre dro æ heller til andre og jobba for timelønn.
Men, de tider e dessverre over. Så Julianne har funnet en anna måte å tjene penga på. Hjemme får ho samme betaling som æ fikk. Bretting av klær og rydding av rom har ingen tariffavtale hos oss.



Nedenfor huset vårt på kanten av Prestefjellet, stoppe turistbussan for at turistan skal få tatt noen panoramabilder over Kirkenes. (Inkludert industriområdet nært havna som slettes ikke e nokka å ta bilde av.) Det her e tydeligvis folk som e glad i det søte liv. Vafla og muffins går i hvert fall unna. Kan betrygge alle om at det her har et omfang som verken føre til at næringsmiddeltilsynet eller skattevesenet må kobles inn. Og siden ungan sjøl har funne på det her, kan også arbeidstilynet ta sæ en bolle. Samtidig lære Julianne og to ferielekekamerata litt om kremmerlivet og serviceyrket forøvrig. For "høyonna" i hagen e det bare pappa som får styre med.



Etter en heller kort arbeidsdag e det jo deilig å ha et lite vann i nærheten. Fjellvannet har til og med ei kunstig strand. Der kan man få skylt av sæ svette og matlukt og anna gruff. Samt kjølt sæ ned noen hakk. Sist vi va der va det 17,4 grader i vannet. Grei nok badetemperatur til hardbarka nordlendinger...

 

PS. Va en reportasje om bloggen min i tirsdagens Sør-Varanger Avis. Tosiders til og med...

Dnort

  

 

Kortreist spådom

At ting e kortreist e jo så i vinden. Men, det e vel ikke bare mat det gjelder. Her ska du få en spådom som e temmelig kortreist. Og det handler om multer.

Mange har kanskje fått med sæ at det blir et forholdsvis dårlig multeår i år. Og at multa blir seint moden. Det e ikke det min spådom handler om. Heller ikke om været, resten av denne sommeren. Æ kan kun spå det være æ oppleve her og no. Og det e jo ikke rare spåegenskapan. Nei, min kortreiste spådom handle om nokka anna...



Til no i år har det her i Sør-Varanger vært en tørr sommer. Og det har også vært mye vind. Sånt påvirke multa. Og det betyr også at det blir mindre multer i år enn i fjor. Men, det vet vi jo allerede. En fersk rekognoseringstur bekrefta også dette. Det e tørt i marka. Æ kunne ferdes rundt i sko, selv på myra. Men, så va det den spådommen min, som i tillegg e kortreist...



Og no kommer den. Spådommen altså. Den e faktisk ganske så sann også. Den e sånn her:

Du som leser det her kommer sannsynligvis ikke til å orke å gå så langt at du får plukka nokka særlig med bær i år. Min erfaring e nemlig at de aller fleste foretrekke bæra si så nær sæ, at den allerede har plassert sæ i ei hylla i en butikk. (Altså e det alle de potensielle bærplukkeran som e og blir kortreist.)  

Det va min kortreiste spådom om multebær. Takk for oppmerksomheta og takk for at du i år også overlate all plukkinga til mæ.
PS. Æ spis alt sjøl!

Dnort

 

 

Jakobsnes - Ditt nærmeste ferieland

Bare en enslig kilometer fra Kirkenes, ligg Jakobsnes. Men, uten båt e du nødt tel å kjøre heile 18 kilometer for å komme dit.
Så nært, men dog så fjærnt.

På vei dit passere du en del merkverdigheter. Blant anna den plassen i Norge der landet e smalast. Fra Elvenes til Russegrensa e det bare 1580 meter! 
Æ tok mæ en tur på sykkel i går. Det va såpass opplett at det va forsvarlig å sykle til Jakobsnes. Sjøl om avstanden ikke e i nærheten av dagsetappan i Tour de France, va det slitsomt nok. Nokken stopp for å ta bilda, va derfor kjærkommen.



På veien må man passere en del veiarbeid. Veien mellom Hesseng og Elvenes e under ombygging. En ny trase bygges med tunnell og ny bru på Elvenes. Det her e igangsatt pga. at norske myndiheta har lagt litt prestisje i å ha en mest mulig flott og moderne vei, tett opp til russegrensa på Storskog. Andre veia i kommunen har nok en helt anna status. Som syklist kan det anbefales å tråkke sæ opp turstien som går mellom Andre- og Tredjevann. Da unngår du det meste av anleggsarbeidet. Men, pass på å holde kjeften lukka mellom trean. For der holder sverma med småflue og andre kryp, kontinuerlig fest på stien.



Like etter brua på Elvenes tar du, etter å ha beundra kor grenseløst smalt Norge kan være, til venstre. Sjøl om du sykle rett under en stupbratt fjellvegg langs fjorden utover, treng du ikke være særlig redd for å få stein i haue. Og skulle det skje, har du jo sikkert som æ, en hjelm som beskytte knotten... Etter å ha pæsa dæ opp den brattaste bakken på turen, vil du snart kunne beskue en av de mest originale postkassestativan på turen. En avsagd robåt står og beskytte posten mot vær og vind.



Framme på Jakobsnes e det mye fint å se på. Det e rett og slett pittoreskt der. Selv den utrangerte bussen som sist kjørte ruta Fredrikstad - Moss, har sin sjarm. Tråkke du litt lenger langs fjorden, ende veien ved inngangen til Kirkenes Processing som bearbeide og slakte laks for Lerøy Aurora. Ole-Eirik Lerøy e styreleder i Marine Harvest som nylig va aktuell i nyhetan pga. nok en gigantisk lakserømming. Mens du står der å grunne over hensynsløs storkapital, resistent lakselus og den manglende aktiviteten på Jakobsnes sin største arbeidsplass, kan du jo også tenke at du faktisk bare e halvveis på turen din.



Eventuelt kan du jo høre med en av kaillan i småbåthavna der, om å bli ført over den ene kilometeren til Kirkenes...

Dnort
  
 

 

Sommerintervju

Pappapasserpå skal intervjues i lokalavisa i dag!

For at vi ikke skal få for høye tanker om oss selv, legges et bilde av en stjernetåke inn her. Tenk hvor bittesmå vi er...



PS. Det hadde vel vært en ide å ikke referere til seg selv i flertallsform. Er visst et tegn på gigantomani.

Dnort

Sommer 2015

Det eneste vi ikke kan gjøre nokka med, e været...
Kort dikt akkompagnert av nån sjeldne godværsbilda fra årets sommer. 

Sommern e her

Men, ligne mer på høst

Fint innevær

E nok en fattig trøst

 

Ser i været

Slapp av inni stua

Alt æ hære

Men, har fortsatt trua

Har det så bra

Tar mæ en kald cola

Æ slappe av

Så kommer sikkert sola

 

Dnort

Innesommer

Mange vil hevde at man som voksen bare huske de solrike sommerdagan. Kanskje stemme det for nokken. Men, da trur æ det hjelpe å vokse opp sør i verden. Som nordlending har du ingen sjans... 

Æ har aldri vært den som gikk rundt å klaga på været. Blir heller ikke værsjuk. Det e kanskje ikke så rart. Æ har tross alt vokst opp i et av de mest forblåste værhollan i nord. På Nordeidet sa man at det «blæs no en vijnn, kor'enn du kjæm». Sjøl på de vakraste sommardagan må man søke ly bak ei nåvv. Det e bare stilla der når vinden snur. Og med høye fjell rundt bygda, e nedbør heller en regel enn et unntak. Så ille va det i min barndom, at når det blir ordentlig dritvær her æ bor i Kirkenes, så synes æ det e både hjemmekoselig og avslappanes. Æ sovne best til lyden av regn som tromme rytmisk mot blikktak, sammen med lyden fra vinden som spiller uværsballader på stømledningan. 


Hyttebyggingsprosjekt innadørs

Det å leke inne va nokka vi sjelden fikk lov til å gjøre. Moder'n hadde alltid nokka på gang som krevde ungefritt hus. Sjansen for at man ble tildelt en langtekkelig arbeidsoppgave va også overhengende. Så på sommarn va man litt mer naturbarn enn vanlig og hang som regel og dingla i et tre, rak rundt i en båt eller gikk på oppdagelsesferd i en gammel fjøs. Men, så kunne det altså komme daga da været va så utrulig ufyselig at det ikke va «værandes ute, verken for menneska eller dyr». Vi hadde saua og nokka våtere enn en sau i regnet, finnes neppe. På sånne daga fikk vi være inne. Og da ende man gjerne opp med å «husere» litt. Det vil si å drive en eller flere voksne til vanvidd med springing, roping og anna utagering. Det e tross alt grenser for ka man kan settet en 10-åring til å gjøre av arbeidsoppgava. Og når dem va gjort, va man sjelden sliten nok til å sitte stille på en stol mer enn i noen minutt. Det e vel sånne daga man som forelder har minst sans for. Sånn «husering» e tru det eller ei, mest slitsomt for den som ikke deltar aktivt. 

No e jo ungan forskjellig og slekte ikke alltid på foreldran sine på alle områda. Der både æ og fruen kunne være vanskelig å ha i hus, e Julianne på 10, stormens øye. Ikke det at vi voksne spring rundt og kauke mens ho sitt i ro, men ho e altså en såkalt stille unge. Trives best med aktiviteta som ikke inkludere for mye støy. Muligens litt lydsensitiv som faren. Men, det å bygge ei hytte av puter og pledd foretrekkes altså framfor min favoritt; klatresisten. Om du ikke har lekt klatresisten bør den vel beskrives. Enkelt fortalt handler det om å leke sisten (eller «pegen» som vi kalte det før) uten å være borti golvet. På forhånd må det lages ei løype og noen regla må avtales. Men, uansett framgangsmåte kan ikke dette lekes stille. Og du utsette dæ sjøl og resten av huset for både slagskada og potensiell vandalisme. Det e derfor det va så gøy!


Midlertidig lovlig oppført hyttebygg

Hyttebygging innadørs derimot kreve ingen forhåndsgodkjenning av plantegninger eller byggetillatelse fra kommunen. Bruk av hammer og spiker e selvsagt strengt ulovlig. Knappenåle til å feste pledd, laken og anna sammen, kan godkjennes. Bare man huske å fjerne disse når det midlertidig oppførte bygget skal saneres. Ka man gjør inni ei sånn hytte har ikke de voksne nokka med. Men, grilling og frityrsteiking bør ikke forekomme. Den voksne bør heller kunne trå til med servering av mat og drikke, bare dette varsles i høvelig tid. Og om ønskelig, kan jo selv en forelder inviteres inn. I hvert fall så mye av disse gigantmenneskene som det er forsvarlig å ta inn i ei lita og til dels skjør hytte.

Imens får bare lavtrykkan herje sæ ferdig utadørs. Dem finn nok sikkert nokka bedre å gjøre snart. Dem må gjerne dra og plage søringan litt. Imens får vi voksne se tel å finne på nokka nøttig å gjøre innadørs...

Dnort

Nordkapp - For nybegynnere

Det e kanskje litt vel sjølsikkert å skrive en reiseguide for en plass man bare har vært en gang? Men, å la være ville jo være å frata alle ferskingan en sjanse til å lære av mitt førsteinntrykk. Dessuten har æ som min svigerfar brukte å si, mye godt å komme med...

De fleste turistan kommer til Honningsvåg med båt. Denne gangen kom æ med et av Viderøe sine småfly. Om man like luftige og spennende landinger, kan det anbefales. Dem som æ skulle være i lag med der på sangerstevne, kom med buss. En fryktelig lang busstur som kun kan tåles om man slår ihjel tida med å ha fest på bussen. Å komme sæ fra Honningsvåg med fly kan være et sjansespill. Der e dem verdenskjent, i hvert fall i Norge, for ei havtåka tjukkare enn innkokt betasuppa. Så sats på båt. Hurtigruta stoppe der både på nord- og sørtur, om være tillater det.

Før du fyk videre til the northernmost point of Europe, kan en tur rundt i "byen" anbefales. Honningsvåg fikk bystatus en gang på 90-tallet. Mest for å terge Hammerfestingan som til da hadde vært verdens nordligste by i uminnelige tider. (Vel, 1789 e lenge sia.) Men, nok om det. Ta dæ en runde i gatan. Kreativ bruk av sjøstøvla e ikke det eneste du kommer over. Dem servere til og med kaffe latte på et par av kafean. Så bystatusen tas på alvor. 

En ting må du være forberedt på. Du e ikke ferdig med magetrøbbel og svimmelhetsfornemmelsan fra turen til Honningsvåg. På vei til Nordkapp må flere særdeles bratte fjell bestiges med buss. Og værre blir det på tilbaketuren. Da kjøre du helt ytterst mot stupet i høyre fil, der veien klamre sæ til fjellsida. Og e du som æ, skeptisk til tunnella som går unaturlig langt og lenge under havet, så må æ bare gjenta: Ta båten! Der får du nok magetrøbbel, men slepp unna klaustrofobiske angstskrik. (Det siste ordet i forrige setning e forøvrig kjent for å ha flest konsonanta etter hverandre i hele verden!!) Du bør kanskje også vurdere ditt reisefølge. Undertegnede har flere sånne funfacts på lur... 

Ja, apropos morsomme fakta. Ytterst på Knivskjellodden, som ligg like ved Nordkapplatået (ja, det e sånn det skrives) e punktet der det virkelig e northernmost. Det e over en kilometer lenger nord. Men, det va liksom ikke et så viktig fakta når man fant ut at turistan gjerne ville nordover og se på midnattsola. Nokka man sjelden får sett på Nordkapp. Nevnte æ tåka? E det ikke tåke så e det gjerne overskya. Men, du treng ikke å være så lei dæ for manglandes sol. Du har i det minste fått med dæ nokka de andre turistan ikke har: Du har no essensiell kunnskap om ka som e lengst nord på fastlandsnorge.

Når du har reist så langt må det jo tas bilda. Samle en gjeng tilfeldige bekjente eller bli med i et kor, og ta et lagbilde framfor en stein. Smil, du overlevde jo turen hit. Hvert år i juni deles det ut en pris på 100000 av stiftelsen Barn av Jorden. Om du skulle komme dit i juni, ikke forvent at DU får prisen. Selv om du også e et av jordens barn, så e det folk som jobbe med nødlidende barn som får den. Du har jo nettopp brukt en masse penga på nokka så lite samfunnsforbedrende som å komme dæ lengst mulig nord på verdens fastland. (Og du har jo heller ikke klart det.) Du får nøye dæ med å ete overprisa vafla. Dela av overskuddet går til en god sak. 

Inne i platået har man lagd et digert hull. Der har man nederst ei grotte. Blir du med det koret du nettopp ble med i ned dit, kan du jo hive dæ med og synge en konsert der. Men, forvent ingen akkustikk der. På vei ned har man laga noen utstillinge, hugd inn i fjellet. Dem forestille gjerne mer kjente og historiske turista enn dæ. I tillegg e det et kapell der. Kan jo hende du treng å kontakte høyere makter angående returen...

Ka enn du gjør når du kommer ut på platået, ikke gløm å ta en selfie! (Bilde av dæ sjøl som du sjøl har tatt.) Og se for all del fornøyd ut. Du har tross alt lagt ut et halvt mosambisk statsbudsjett på den her turen. Tar du bilda uten at du e med, kan folk som ser bildan dine etterpå, fort komme til å påstå at det her e andre sine bilda. Og at du ikke bare e en løgnhals som skryt av å vært fryktelig northernmost uten å ha vært det. Men, også en tyv som stikk av med andre sine feriebilda.

Til slutt. Det at platået på Nordkapp (vanskelige ord kan med fordel deles opp med en preposisjon mellom) har begynt å sprekke opp og har et svært hull i sæ, kommer neppe til å føre til at du i løpet av turen ender i havet med tonnevis av stein oppå dæ. Men, stå for all del ikke ytterst på stupet å tenk sånne tanka. Tenk heller på tilbaketuren. Den lange og gudsjammerlig kjedelige tilbaketuren, i en verden som uansett plass på fastlandet e sør for Knivskjellodden. Der du aldri har vært. Men, no vet du i hvert fall det. Gode depresjona bør i det minste være velinformert...



Dnort

Ivrig 17. mai

Barnetoget i Tromsø var ingen høylytt forsamling. Men, ett unntak var det.

Ikke alle er like ivrige. Men, de få som var det, fikk fram smilet hos de fleste. Hipp, hipp hurra!

video:20150517778


Dnort

Kom mai du skjønne milde... - 1. mai i Kirkenes

Å gå i tog på 1. mai e ikke nokka æ har vokst opp med. I bygda æ kommer fra hadde man ingen arbeidsgivera å protestere mot. I Kirkenes stille saken sæ litt annerledes.

Bønder og fiskera e jo sine egne arbeidsgivera og holder heller denne hviledagen hellig. Så da ble det kun 17. mai tog hos oss. I Kirkenes derimot e det lange tradisjona for å marsjere med høye faner og særdeles røde flagg. Også ungan deltar. Helst på sykkel... 



Hornmusikken e en selvfølge. Sjøl om Bjørnevatn Ungdomskorps begynner å dra på åran, drar dem også mange fans. I år hadde dem sikkert over 300 følgera. De fleste av dem gikk bak korpset...



Ikke alle va like fornøyd med været. Det veksla mellom sny og regn hele dagen. Og det va surt og kaldt. Den skjønne og milde mai e kraftig forsinka her i Kirkenes. Men, vi vet jo kor vi bor...



Fortroppen på sykkel leda an opp til Wesselborgen sykehjem. Der va det kransenedleggelse. Og det kunne se ut til at de gamle også hadde lagt sæ. Så ikke en eneste av dem som va med på å bygge landet. 



Inne på Samfunnshuset va det is til alle ungan. Og de voksne fikk glovarm kaffe å varme sæ på. Gode kaker og tildels flotte taler, ble også servert. Svekkelsen av arbeidsmiljøloven va en sak som engasjerte. Gratis kino etterpå engasjerte nok mer, for ungan.



Så va det verdt å trosse værgudan, traske gatelangs og høre på et gammelt korps? Selvfølgelig, å komme sammen med så mange meningsfeller en dag i året e verdt det!

Va det 1. mai tog i hjembygda mi i år? Vel, når de fleste der mottar "lønna" si fra staten, e det antakelig lite å protestere på. Dessuten har jo sauan begynt å lamme...

Dnort

Permanent vacation...

Gjett vilken nyhetssak som kommenteres her..?

 

Dnort



Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Dnort

Dnort

48, Sør-Varanger

Født i tullebukkens tegn i 1969. Pappa til Julianne og mannen til "Fruen". Bor i Kirkenes og jobber på kontor. Musikkoholiker og skriveavhengig. Har blogget siden 2005...

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Jeg anbefaler

  • Monty Python's Life of Brian - Criterion CollectionMonty Python's Life of Brian - Criterion CollectionEn film jeg (og flere med meg) aldri blir lei av. Kan sees på nytt og på nytt. Ikke bare morsom, men hysterisk morsom. Og full av velrettde spark til alle som tar seg selv for høytidelig.
  • The Birds (Peter Owen Modern Classics)The Birds (Peter Owen Modern Classics)Tarjei Vesaas' Fuglane er gitt ut på mange språk. Og med god grunn. Det handler om Mattis som ser verden med litt andre øyne enn oss "vanlige". Men, uansett hvor normal du måtte føle deg, er det mange av Mattis sine tanker som er gjenkjennelige. Det er en liten "tust" i oss alle! (Om vi tar av ytterskallet.)
  • The Real ThingThe Real ThingAlle hjem bør ha dette albumet! The Real Thing med Faith No More er uten tvil det mest betydningsfulle albumet på denne siden av 70-tallet. To år før Nirvana snudde de opp/ned på alle oppfatninger om hva som kunne gjøres på et rockealbum.
hits