Pappapasserpå

På vei til og fra skolen går Julianne og jeg ned/opp Jomfrulia. En ganske bratt skolevei som også gir god tid til å snakke om alt og ingenting. Sånn som da det her om dagen handlet om hva hun ikke er så god på.

Det begynte med at hun klagde over at hun var sliten og at hun ikke var så flink til å gå bakker. Håpet var vel at pappa skulle bære henne et stykke. Pappa har bært henne en del tidligere. I stedet satte vi oss ned på en stein og begynte å snakke. Jeg argumenterte for at hun var flink til å gå bakker. Og siden vi gjør det hver dag, skulle det nesten bare mangle. Men, nei hun var slett ikke noe flink til dette å gå i bakker. Det gikk så sakte, det var kjedelig og hun hadde for korte føtter. Så da måtte jeg nesten spørre hva hun var god til...


Full fart framover - Opp Dalveien på Nordeidet

"Æ e god til å springe!" Kom det kontant fra den lille sliteren.

Et øyeblikk så jeg for meg hvordan jeg kappløp mot fader'n sin bil da jeg var yngre. Det var min jobb å åpne og lukke porten når vi hadde vært ute og kjørt. Og fra porten og opp til huset var det omtrent 100 meter med slak oppoverbakke. Siden jeg var kjapp til beins prøvde jeg stadig vekk å løpe opp og komme først til huset. Første gang jeg gjorde det, overrasket jeg gubben såpass at han bomgirte og ikke kunne ta meg igjen. Ellers tok han meg som regel igjen litt over halvveis. Men, jeg ga meg aldri. En dag skulle jeg nok komme først. Selv om jeg måtte stole på bomgiring eller andre førerfeil. Hans forbilde var vel Martin Schanche. Mitt var Jarmila Kratochvílová...

"Om du e så god til å springe, kan du vel gjøre det istedet?" Utfordret jeg til slutt Julianne. Og det gjorde hun. Sprang så fort de "korte" føttene ville bære henne, nesten helt hjem! Selv opp den bratteste delen av bakken gikk det unna.
Så hva lærte vi i dag: Korte føtter springer lengre enn de går...

Dnort

PS. Hva er du flink til, da...?