Stemmerett i 100 år

Det er 100 år i år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Dette skal selvfølgelig feires. Ikke at en så lenge klarte å holde over halvparten av folket utenfor styre og stell. Men, at man endelig tok til fornuft.

Sånt får meg jo til å tenke. Hva hvis?
Tenk om det var slik at bare kvinner hadde stemmerett. Hva da? Hvor ble det av menns stemmer og hvilke endringer ville kvinnene gjort? Jeg tror vel ikke det hadde ført menn inn på kjøkkenet og hjem for å passe barn. Det er en hovedsakelig biologisk grunn til at kvinner har hatt og enda har, mye ansvar på dette området. For huset og hula. De nære ting. Ikke alene, som i "gamle dager". Jeg og mange andre menn bidrar etter hvert med mye. Så sent som sist torsdag vasket og brettet jeg en haug med klær. Og jeg lagde middag. Ellers har jo vaskemaskinen og oppvaskmaskin frigjort mye tid, for hele familien. 
Men, det finnes kulturer (i hvert fall har de eksistert) der det er kvinnene som tar alle store avgjørelser. Både hjemme ogi forhold til omverdenen. Man snakker da gjerne om at man har noe som ligner et matriarkat. Fra høyskoletida husker jeg ei bok i sosialantropologi om folket på Trobriandene der kvinnene hadde makta. Men, ikke uten at mennene deltok på møter. Det var mer at status og makt ble arvet via mors familie. Og at de hadde det endelige ordet om mennene tok diskutable avgjørelser. En høyesterett bestående av «likekvinner». Og jeg tror nok at kvinner her i landet også påvirket beslutninger lenge før stemmeretten ble innført. Hvem vet, kanskje hadde 1. verdenskrig vært unngått om flere europeiske land enn Norge, hadde innført kvinnelig stemmerett tidligere. Norge var av de aller første i Europa og var nøytral under første «verdenskrig». (Det var nå vel strengt talt en europeisk krig.)


Julianne markerer 100 år med stemmerett

Det er blant annet når det gjelder å løse konflikter uten å ty til vold, at jeg tenker kvinner kunne bidratt med noe annet. (De er jo så glad i å snakke. Forhandlinger og diplomati er alternativet til krig.) Norge var som sagt nøytralt under den første verdenskrigen. Og vi skulle vel være det også under andre verdenskrig. Det var i hvert fall ikke blitt brukt mye penger på våpen i mellomkrigstida. Derfor var det så lett for Tyskland å okkupere Norge. Jeg tror kvinnelig stemmerett hadde noe å si i forhold til beslutningen om nøytralitet. Det og at vi nylig var blitt et selvstendig land.
Nå har jo Norge de senere år blitt dratt med i stadig flere konflikter. Nå senest i Afghanistan. Mest pga. USA sitt maktmisbruk i FN og det avhengighetsforholdet som oppsto etter Marshall-hjelpa og innlemmelsen i NATO. Men, på den andre siden kunne jo Norge sagt nei til å delta i Afghanistan. Det var fullt mulig. Til og med SV som er et av partiene som tradisjonelt får flest kvinnestemmer, stemte for å delta. Tyskland sa nei, de! Så kanskje tar jeg feil når det gjelder det å ty til vold. Eller så har alle kjemikaliene vi får i oss gjort kvinner mer aggressive enn de før var. Det eller vellykket hjernevasking av hele folket. For i Afghanistan deltar altså norske styrker og bidrar til å drepe afghanere. Sivile, terrorister og alle andre som kommer i veien for «demokratiet».

Nei, prinsippet om at alle skal ha stemmerett er nok viktigere i forhold til at alle skal bli hørt. Uansett hva man måtte finne på å mene. Og uansett kjønn, religion, etnisitet og hudfarge.
Lurer på hva sametinget tenker om dette?

Dnort

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Dnort

Dnort

48, Sør-Varanger

Født i tullebukkens tegn i 1969. Pappa til Julianne og mannen til "Fruen". Bor i Kirkenes og jobber på kontor. Musikkoholiker og skriveavhengig. Har blogget siden 2005...

Kategorier

Arkiv

hits