Kalde fornøyelser 1

Da har man jo vært med på Barents Spektakel fra begynnelsen av, for en gangs skyld. I forrige post skrev jeg om å finne ut hva skattepengene mine går til. Her er noen inntrykk fra de to første dagene.

Fyrverkeri er jo en sikker vinner. Det var visstnok også åpningsshowet. Selv om vi bare fikk med oss slutten av det fra stueviduet. Noen fordeler skal man jo ha av å ha panoramautsikt til sentrum av Kirkenes. Og så var det jo en smule varmere inne enn ute. Under 20 minusgrader skulle jeg få smake på senere på kvelden.



Kulturminister Hadia Tajik var en av celebritetene som deltok på første dag av festivalen. Kronprins Håkon Magnus var også i byen. Men, åpningen av kunstdelen av festivalen kunne han ikke være med på. Den var av en eller annen sær grunn, lagt til midnatt. Da må vordende regenter være i seng. Hadia kastet glans nok over åpningen. Sammen med Crescendo sine utskremte og den nykomponerte finnmarkssangen, ble det en verdig og isklad åpning.

Det så kanskje flott ut. Og kombinasjonen is og ild er jo en av de bedre. Heldigvis var sangkorets bidrag ikke spesielt langt. Vi kunne derfor hutre oss hjemover etter et par minutter i rampelyset. Hadia måtte bli. (Jeg gikk forresten rundt og omtalte henne som Tadia Hajik hele kvelden, så det var jo bra jeg slapp å hilse på henne.) Andre som ville ha med seg alt, hadde enda en russisk trekkspiller og utdrag fra en garantert grensesprengende filmmusikal, i vente. Neste gang skal jeg huske å ta på longs...

Nå i dag (onsdag) fikk jeg og min enda mer kunst- og samfunnsengasjerte kollega Kjell Magne, med oss en debatt om putinisme. Etterfulgt av mekanisk samtidsmusikk. Noe for en hver smak som man sier. Putinisme er visstnok vestens versjon av det som skjer i Russland om dagen. Litt ala stalinisme. Debattantene var skjønt enige om at dette var en grov forenkling og at det også skjer bra ting på andre siden av grensa. Politikk er det likevel temmelig bortkastet å drive på med. Ikke ulikt slik vi har det på denne siden.

Samtidsmusikken etterpå var det to karer som hadde lagd instrumentene sine selv, som sto for. Det var overraskende mange som ikke løp mot utgangsdøra til Ofelas da spetakkelet startet opp. Etter hvert kunne man jo høre at det var en mening og struktur i lydene som instrumentene lagde. Litt rytmisk droning har ingen noen gang hatt vondt av. Og så var det jo litt artig å se hvordan lydene ble laget. Det hjalp også at det ble servert øl.

Kvelden ble avsluttet med vennskapskampen mellom England og Brasil. Fotballen var ikke i regi av Pikene På Broen. Noen ting er best sånn som de alltid har vært.

Dnort

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Dnort

Dnort

48, Sør-Varanger

Født i tullebukkens tegn i 1969. Pappa til Julianne og mannen til "Fruen". Bor i Kirkenes og jobber på kontor. Musikkoholiker og skriveavhengig. Har blogget siden 2005...

Kategorier

Arkiv

hits